Annonse
Foto: Andreas Bloch / wikipedia
Terje Nordby 18. desember

Julebukkens mysterium

En julebukk betegnet opprinnelig en bukk som skulle slaktes en uke før jul som fruktbarhetsoffer for det nye året. Og siden det i dag er en uke til juledagen, gir det oss anledning til å dvele ved en annen og mer kjent betydning av dette ordet, slik det brukes i å gå julebukk.

Det skulle gjøres i romjula, og var for en tid siden langt mer utbredt og organisert enn i dag. Ungdomsflokker gikk fra gård til gård på sen kveldstid, og en aktiv spellemann var med. Ved hvert hus sang de, spilte og bød opp til dans. Midtpunktet var bukken, et hode av geit eller sau på en stang, med et skinn over «kroppen». Det skulle se grotesk ut, og alle i følget var utkledd, slik at ingen skulle kjennes igjen. Som takk for forestillingen fikk de mat og drikke. Ble noen avslørt, måtte vedkommende ta av seg maska.

Lokale tradisjoner utviklet seg. På Senja hadde julebukken skinnfell og ansiktsmaske som et ørnenebb med store tenner og glødende øyne. På Helgeland hadde den en maske av hodeskinnet til bukken med hornene på. Kostymene besto av gamle klær, hjemmelagde ansiktsmasker, sot i fjeset, løsskjegg, stive hatter, trollneser og utstoppet rygg og mage. «Somme jenter var så frekke at de satte på seg karbukser og karjakke», het det i Trysil.

Enkelte steder var julebukken utstyrt med trehammer, og midt under seansen falt han om og simulerte død. Dette får oss til å tenke på den gammelnordiske guden Tor. Hans vogn ble alltid dratt av to bukker som Tor spiste til middag, men morgenen etter var de like levende og hele igjen. Tors hammer ble mot slutten av vikingtiden brukt som tegn på motstand mot kristendommen. Er det bukkefører Tor som her blir slått ut av den nye tiden?

Bukkens horn, glødende øyne og svarte kappe kan også minne om en djevel fra middelalderspill og dramatiske fremstillinger av julebudskapet. Rundt jul er onde makter ute og gjør livet farlig. Oskoreia besto av mordere, tyver og andre kriminelle som brøt seg inn i kjellerne, skadet gjenstander og dyr og i verste fall kunne skamri hester og bortføre mennesker. Disse norrøne terroristene holdt det gående lenge etter kristningen. Var det å kle seg ut som styggen en motvekt?

Sammenlignet med dette hviler det et uskyldighetens skjær over det som er igjen av tradisjonen: Barn med masker fra lekebutikk, naboer som spiller bestyrtet. De søte julebukkene synger en sang, får godteri og går hjem igjen med synlige refleksbrikker på varme vinterklær. Ondskapen er, her som på andre felter, helst fortrengt fra forestillingsverdenen. Den eksisterer bare i virkeligheten. 

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Du får én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som tidligere gikk på radio på NRK P2. Nordby skriver fast om myter og merkedager i magasinet KulturPlot.

God advent og god lesefornøyelse!

Kalenderen

Første søndag i advent: Uenighet om hvorfor vi tenner lys hver søndag

1. desember: Jakob Sandes lys i mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyám

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nikolas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Alfred Nobel

11. desember: Uttrykket «halleluja»

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Sigurd Hoels jul

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

Annonse
Annonse

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Du får én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som tidligere gikk på radio på NRK P2. Nordby skriver fast om myter og merkedager i magasinet KulturPlot.

God advent og god lesefornøyelse!

Kalenderen

Første søndag i advent: Uenighet om hvorfor vi tenner lys hver søndag

1. desember: Jakob Sandes lys i mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyám

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nikolas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Alfred Nobel

11. desember: Uttrykket «halleluja»

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Sigurd Hoels jul

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

Annonse