Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

«Vi begynte tidlig å lære barna å sitte stille og nyte det. De ble oppmuntret til å bruke lukteorganet, til å se mens det tilsynelatende ikke var noe å se på, og til å lytte oppmerksomt mens det lot til at alt var stille.» En sioux-høvding sa dette.

Stillheten ble for Siouxene brutt en gang for alle under den europeiske innvandringen. «Trangen til å eie er en sykdom blant dem», sa en annen Sioux-høvding om europeerne, det var Tatanka Iyotake. Indianerne mente at jorden eide dem.

Han er bedre kjent som «Sitting Bull»: Brømt sjaman, kriger og megler. Etter forhandlinger med regjeringen ble det inngått en avtale om at tre stammer skulle få et reservatområde i South Dakota. De beordret plutselig indianerne til å flytte til reservatene på kort varsel. Dermed ble det krig. Sommeren 1876 ledet Sitting Bull 3500 motstandsmenn mot kavaleriet i slaget ved Little Big Horn, der General George Custer ble drept og kavaleriavdelingen hans knust.

Derfor rømte høvdingen til Canada. Han vendte tilbake i 1881, overga seg til myndighetene og ble fengslet. Senere ble han engasjert av Buffalo Bill til å bli med i hans Vill Vest-show. Den myteomspunne indianerhøvdingen, general Custers banemann, trakk tilskuere. Etter en kort underholdningskarriere gikk han tilbake til meglerrollen. En dag ble en dans i et reservat misforstått av reservatets egne politimenn som et opprørsforsøk, de ville ta Sitting Bull med seg, han nektet, og ble skutt og drept 15. desember 1890.

Halvbroren hans, Big Foot, ble ny leder. Han førte folket sitt fra reservatet de var tildelt til et annet reservat lenger sør. Det satte myndighetene i alarmberedskap, og et kavaleriregiment ble sendt mot dem. Indianerne var nå en forkommen flokk, overgav seg uten motstand og ble eskortert til en flyktningeleir ved Wounded Knee Creek. Hæren talte 120 menn og 230 kvinner og barn. De fikk beskjed om å levere inn alle skytevåpen. Da soldatene ikke var fornøyd med innleveringen, gjennomsøkte de teltene og fjernet potensielle våpen som vedøkser, livsnødvendig for indianerne; nå stadig mer urolige. I tumultene ble det utløst et skudd, oppfattet som klarsignal for omringende soldater til å avfyre kanoner. Det oppsto kaos, soldatene i leiren ble fanget i kryssilden, indianerne fikk panikk, kvinner og barn løp til alle kanter. Da skytingen var over, lå 178 menn, kvinner og barn døde tilbake.

Dette skjedde i romjulen 1890, to uker etter drapet på Sitting Bull.

Sagt med den kanadiske artisten og aktivisten Buffy Saint Maries ord:

Bury my heart at Wounded Knee

Deep in the Earth

Cover me with pretty lies