Terje Nordby 13. desember

Lucia-dagen

Publisert: 13. desember 2021 kl 08.00
Oppdatert: 13. desember 2021 kl 15.35

Denne mørke desemberdagen feires med et håp om lys, til minne om helgenen Lucia – men også demonen Lussi.

Den sicilianske helgenen Lucia, som feires 13. desember, skal ha blitt født av rike foreldre. Som barn avla hun kyskhetsløfte og forpliktet seg til å gi alt sitt jordiske gods til fattigomsorg. Men hun fortalte ingen om dette, heller ikke moren, som da Lucia ble vakker og gifteferdig, hadde lovet henne bort til en fornem hedning. Jenta klarte å få utsatt forlovelsen mens hun ba til Gud om bli reddet fra ekteskapet. Moren led av blødninger. Lucia tok henne med til Catánia, til den hellige Agathes grav. Agathe var en helgen drept femti år tidligere. Moren ble frisk og belønnet datteren ved å gi henne lov til å leve ugift.

Men den krenkede brudgommen anga Lucia som kristen. Hun ble fengslet og torturert, men tok alt med verdighet. Da ble hun dømt til å sendes til et bordell, hvor hennes kyskhet skulle gå tapt. Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men oksene klarte ikke å rikke henne. Det ble helt kokende olje over henne, men hun kom fra det uskadd. Bødlene kjørte et sverd i halsen hennes, likevel levde hun så lenge at en prest rakk å gi henne sakramentet.

Men hvordan kan Lucia ha blitt en helgen som norske barn forholder seg til med lys på hodet og pappas gamle hvite skjorter, for ikke å snakke om svenskene, som begynner tidlig om morgenen med kaker og sang?

Før kalenderreformen på 1700-tallet var Lucia-natten den lengste natten i året og dermed den natten onde krefter var frie. Lucias latinske rot Lux betyr lys, men ble forvekslet med demonen Lussi, som herjet og gjorde livet utrygt i mørkenatten. Trolig har man blandet jomfruhelgenens navn og festdag, som tilfeldigvis falt på middelalderens lengste natt, med Lussi. Lussi var en demon man måtte leve med, og beskytte seg mot ved at buskapen fikk noe ekstra, en «lussebit». Etter hvert ble også gårdsfolkets frokost utvidet med noe ekstra godt denne dagen. På storgårder i Sverige var det vanlig at en ung kvinne utkledd som engel med krans av levende lys i håret kom inn og serverte herskapet før soloppgang, en arv fra tysk, protestantisk julefeiring. I 1920-årene begynte så avholdsforeninger å arrangere Luciaopptog. Så, i 1927, lot Stockholms Dagblad leserne stemme frem en Lucia. Forretningsstanden grep ideen, og Luciafeiringene ble til regulære missekåringer. De som tapte i semifinalen, ble terner.

Fellesnevneren mellom den torturerte Lucia, demonen Lussi og den gråtende ungjenta som ikke blir Lucia, er at de fremtrer i mørket, med håp om lys. Det er et grunntema i opplevelsen av det å være menneske på jorden. Og solen går sin gang. 

Saken fortsetter under annonsen

Ledige stillinger – kulturjobb