Synspunkt

Leonard Cohen er blant dem som er kjent for å ha brukt uttrykket «halleluja» i musikk.

Uttrykket «halleluja»

Vi åpner en luke i julemytekalenderen.

Publisert Sist oppdatert

I dag minnes vi katolikkene pave Damasus, som døde den 11. desember i år 384. Han innførte bruken av det hebraiske uttrykket «halleluja».

Puer natus in Bethlehem, Alleluia.

«Et barn er født i Betlehem» er en av verdens mest kjente julehymner. Den eldste bevarte latinske tekst stammer fra en hymnebok brukt i benediktinerklostre på begynnelsen av 1300-tallet. Böhmen og Tyskland er mulige opphav, men trolig er sangen enda eldre.

Når det gjelder det hebraiske uttrykket «halleluja», som brukes i denne hymnen, så var det pave Damasus, som døde lenge før, nemlig på dagens dato i år 384, som først begynte å bruke det.

Uttrykket leder oss til opprinnelsen til salmene, hymnene og lovsangene: Salmenes bok i Bibelen. Den er består av 150 selvstendige tekster beregnet på gudstjenester og til trøst – i lange perioder det mest skattede i hele Det gamle testamentet. Det hebraiske ordet for salmer, mizmor, har med «å spille på strenger» å gjøre. Det er derfor trolig at salmene ble skrevet for å bli resitert eller sunget til strengeakkompagnement, i slekt med at ordet lyrikk i sin tid var en betegnelse på tekster beregnet på resitasjon eller sang til lyrespill.

Salmene er poetiske uttrykk for religiøse følelser, takk og lovprisning, klage over død og undergang og jublende hymner til livet. Her er hellig aggresjon, og her er grunnfortellingen som går ut på å komme over en kneik, en krise; veien fra mørke til lys. Det klages over sykdom, forfølgelse og fornedrelse. I salme 22 fins en fortelling om et menneske som har mistet alt. Åpningsordene skulle bli mer kjent i en senere sitert form:

Min Gud, min gud,
hvorfor har du forlatt meg?

Salmene kan handle om den regjerende eller den fremtidige konge, de kan være vendt mot tronbestigelsen eller mot tempelet. Og i tretten av dem, som i den langt senere «Et barn er født i Betlehem», brukes begrepet «Halleluja», lovsyng Gud, betegnelsen som symboliserer hymnediktningen i seg selv, ordet som skulle få stå gjennom årtusenene uoversatt i sin egen kraft.

Lov ham med pauke og dans,
lov ham med strengespill og fløyte!
Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!

Og hvis man kjenner seg for ydmyk eller liten til å ta dette ordet i bruk på tradisjonelt vis, kan man, som Leonard Cohen, finne en annen variant:

There’s a blaze of light in every word
It doesn’t matter which you heard
The holy or the broken Hallelujah.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Du får én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som tidligere gikk på radio på NRK P2. Nordby skriver fast om myter og merkedager i magasinet KulturPlot.

God advent og god lesefornøyelse!

Kalenderen

Første søndag i advent: Uenighet om hvorfor vi tenner lys hver søndag

1. desember: Jakob Sandes lys i mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyám

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nikolas'vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Alfred Nobel

11. desember: Uttrykket «halleluja»

Powered by Labrador CMS