Annonse
Kunsthistoriker Griselda Pollock får Holberg-prisen 2020. Hun har en feministisk tilnærming til kunsthistorien og regnes som en pioner på feltet. Foto: Anthony Bryant / UIB / NTB scanpix
Kunsthistoriker Griselda Pollock får Holberg-prisen 2020. Hun har en feministisk tilnærming til kunsthistorien og regnes som en pioner på feltet. Foto: Anthony Bryant / UIB / NTB scanpix  
Holbergprisvinneren

– Metoo har endret kunstverdenen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Torsdag ble det kjent at kunsthistorikeren er tildelt Holbergprisen på 6 millioner kroner. Juryen kaller henne «en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere».

Årsakene til at overgrep finner sted, forsvinner i enkeltsaker

Hun mener lite har endret seg.

– Fortsatt er det sånn at kvinner ikke tjener like mye penger som menn for kunsten sin. Menn tjener om lag 200 ganger mer for et kunstverk. Dette bedrer seg ikke av seg selv, sier Pollock til NTB.

Den anerkjente professoren startet sin forskning på 70-tallet – en feministisk tilnærming til kunsthistorien. Hun regnes som en pioner på feltet.

De glemte kvinnene

Hennes første bok «Old Mistresses – Women, Art and Ideology», skrevet med Rozsika Parker, kom ut i 1981. De to fant ut at kvinnelige kunstnere systematisk var fjernet fra den moderne kunsthistorien. Det var de mannlige kunstnerne på 1900-tallet som ble genierklært, mens kvinnene på langt nær fikk like stor anerkjennelse.

– Dette skjedde i museene, blant kunstkritikere og kunsthistorikere, sier hun.

Bare 70 år før Pollock startet sin forskning, var situasjonen en helt annen. Hun fant nemlig en rekke bøker og arkiver over kvinnelige kunstnere. Det siste arkivet var fra 1905.

Hvorfor de kvinnelige kunstnerne havnet i bakgrunnen på 1900-tallet, har hun ikke noe godt svar på, til tross for at både hun og andre har forsket mye på emnet.

– Jeg vet rett og slett ikke. Ingen av oss vet forklaringen, sier hun.

LES MER | Kulturbransjen får metoo-merke

Metoo og kunsten

Pollock ser store endringer i dagens samfunn. Hun roser kvinnebevegelsen, som hun selv ble en del av på 60-tallet, for å både ha endret kvinners liv og endret kunstfeltet.

– Folk kjenner til flere kvinnelige kunstnere i dag, og vet at kvinner bidrar og deltar i kunsten, sier Pollock.

Også Metoo-bevegelsen har hatt en betydning for kunstverdenen. Blant annet har store museer gjort endringer både i hvordan de stiller ut kunst og hvilken kunst de velger å stille ut.

Men det er altfor tidlig å være tilfreds, mener Pollock. Årsakene til at overgrep finner sted, forsvinner i enkeltsaker, mener hun.

En av de mest omtalte metoo-sakene er Harvey Weinstein-saken, som Pollock mener skaper et bilde av at overgrepene som ble avslørt, kun var handlingene til «én fæl mann». Hun trekker paralleller til eventyret Ridder Blåskjegg, om en truende og maktsyk borgherre som viser seg å ha drept alle sine koner.

– Systematisk vold mot kvinner isoleres i én gal mann, et monster, sier Pollock.

Dermed slipper vi som samfunn å ta stilling til den underliggende årsaken til at det finnes diskriminering, mener hun.

– Vi må undersøke hvorfor ting er som de er, og hva vi gjør som ødelegger for andres frihet, sier hun.

LES MER | Helene Uri språkprises for ungdomsbok med metoo-tematikk

 

Annonse
Annonse
Annonse