Annonse
Helene Guåker er en av poetene som har tro på verdien en «Stortingspoet» kan gi. Foto: Audun Braastad / NTB

Norske lyrikere savner poesi i politikken

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Norske forlag kjemper om rettighetene til å gi ut Amanda Gormans bøker etter at hun leste diktet «The Hills We Climb» under onsdagens presidentinnsettelse. Nå etterlyser norske lyrikere en norsk ekvivalent.

Terje Dragseth, poet, multikunstner og «gammel anarkist», sier til Klassekampen at det burde vært obligatorisk med diktopplesning ved en stortingsinnsettelse.

Ideologien som tør bruke poesien som språk, vinner på det, mener Dragseth:

– Hva vil verden huske etter denne historiske innsettelsen? Ikke Bidens tale. Hele verden snakker om denne 22-år gamle fargede poeten i sin vakre gule kåpe. Hun gjør noe politikerne, med sitt språk og sin retorikk, ikke kan: Språket blir sansende og tenkende på samme tid. Det er et lite mirakel, og et jævlig godt eksempel på poesiens kraft.

Hadde han selv blitt spurt om å lese dikt på Stortinget, ville han «selvsagt» takket ja, men understreker at han ville gjort det på poesiens premisser, ikke ideologiens.

Henning Bergsvåg deler sin lyrikerkollegas oppfatning:

– I den grad poesien har vært i Stortinget, har det vært til spott og spe, som da Arild Nyquists dikt ble lest med tullestemme i 1972, for å vise det uforklarlige og nytteløse ved poesien. Men jeg tror poesi kan ha en forløsende kraft politisk, sier Bergsvåg, som selv har skrevet dikt om både flyktningkrise og Israels bombing av Palestina.

Lyriker Cecilie Løveid tror derimot ikke Erna Solberg hadde fått noen til å stille opp for seg etter at hun falt for konspirasjonen rundt kunstverket «Ways of Seeing».

Også poet Eldrid Lunden er skeptisk og sier at man ikke kan sette poesi i en bestemt boks.

Lyriker Gunnar Wærness takker gjerne ja til rollen, men ikke sikker på om behovet for rollen Gorman inntok er like stort ved et norsk statsministerbytte.

Forfatter og poet Helene Guåker har derimot tro på verdien av en «Stortingspoet», men at vedkommende selvfølgelig måtte stå fritt politisk. Hun mener de uvante ordene og vendingene en poet bruker, kan være med på å formidle samfunnsproblem på en møte som berører i større grad enn en retorisk oppskrift.

 

Annonse
Annonse
Annonse