En annen dans

Enkelte av forestillingene er gratis, som den luftige, vertikale duetten som duoen Gravity & Levity hadde på rådhusveggen ved åpningen av Coda. Men Dansens Hus, Bærum Kulturhus, Black Box Teater, Riksscenen og Den Norske Opera og Ballett er også arenaer for de mange forestillingene.

Danser med pixler

En spennende blanding av 3D-effekter og hip-hop-inspirert dans fylte storsalen i Bærum Kulturhus flere ganger sist helg. Skoleklasser ble busset inn for å få oppleve denne banebrytende måten å kombinere dans, musikk og digital kunst på.

Samspillet var organisk og samtidig – ikke dansere som beveget seg på ferdig programmerte 3D-bilder av lysende pixler. Forestillingen skapes ved at de digitale artistene Adrien M og Claire B følger dansernes bevegelser og ‘tegner’ levende kulisser med sine digitale virkemidler. Det skapte en hypnotiserende virkning som flere ganger fikk ungdommene i salen til å bryte ut i spontan applaus.

Sannheten om Pocahontas

Bærum Kulturhus har vært en pioner-arena for den nye dansen og er nå Regionalt Kompetansesenter for Dans. Onsdag viste de forestillingen Noble Savage av Sonya Lindfors.

Den tar utgangspunkt i historien om Pocahontas, som i Disneys tegnefilm med stor utbredelse forteller en romantisk historie om en indianerjente som forelsker seg i lederen for hvite nybyggere.

I virkeligheten ble hun 13 år gammel kidnappet og tatt med vold til England, der hun døde før hun fylte 20, opplyses det i programmet.

«Edle ville»

Danseforestillingen Noble Savage bruker denne historien til å ta for seg temaer rundt kroppskolonialisering, skam og raseidentitet. De understreker hvor viktig det er å få fortelle sin egen historie.

Forestillingen går så langt som til å oppfordre hvite kunstnere til å lage mindre kunst, slik at det åpnes opp plass for andre uttrykk. De fleste på scenen er mørke og i salen sitter nesten utelukkende hvite dansestudenter. Det gjør noe med opplevelsen. Og etterpå er det seminar der deltakerne drøfter scenisk hip-hop i et norsk perspektiv.

Karin og Stine

To av deltakerne på seminaret er elever ved Hip-hop-linja på Bårdar Danseinstitutt.

– Det er kult at hip-hop tar større plass på dansefeltet. Man kan jo like gjerne vise historier og følelser gjennom hip-hop som annen dans, sier Karin Stuge.

Hun ble inspirert til å satse på dette danseuttrykket etter å ha sett forestillingen Redd med Boy Blue i London.

– Jeg har tatt undervisning både i klassisk ballett, moderne dans og jazz, og nå hadde jeg lyst til å prøve noe nytt, sier Stine Skog Kristiansen.

Hun liker hip-hop fordi uttrykksformen er friere og tror at hip-hopens inntog på scenen bidrar til at flere satser på en utdanning innen dans.

Begge har tro på at det skal gå an å gjøre dansen til et levebrød.