Teater og scene

Toronto-aktuelle Aksel Hennie: – Jeg har lengtet hjem

Nå vil Aksel Hennie (46) filme hjemme. Han starter med en sving innom Finland – og Kardemomme by.

Publisert Sist oppdatert

NTB møter Hennie under Toronto-festivalen, der han presenterer action-crazykomedien «SISU». Filmen skildrer en finsk veteran som alene hamler opp med en tysk soldattropp under krigen.

– «Sisu» er umulig å oversette, sier Hennie, som spiller en av offiserene det går verst utover.

– Men det er et ord som beskriver den finske ursjelen. Det nærmeste jeg kommer, er at det handler om kraften som finnes når alt går imot deg, og det som gjør at den finske ursjelen er så sterk og tydelig som den er.

Gynt-mersmak

Selv begynner Hennie å kjenne på sin norske ursjel, etter tallrike lerret-oppdrag utaskjærs. «The Martian» (2015), «The Cloverfield Paradox» (2018) og «The Doorman» (2020) er tre av CV-høydepunktene hans.

– Norge er blitt viktigere for meg de siste årene, vedgår han.

– Jeg har savnet miljøet mitt, språket mitt og den norske måten å fortelle historier på. Dessuten har jeg savnet det norske publikummet. I sum har jeg rett og slett lyst til å jobbe mer hjemme.

Det skadet ikke at Hennie tilbrakte sommeren på Gålå med den tradisjonsrike «Peer Gynt»-oppsetningen.

– Opplevelsen var helt overveldende fantastisk. Jeg har knapt greid å lande etter å ha blitt kjent med den skikkelsen og dramatikken, sier han.

– Ibsens univers er et altoppslukende et. Det viktigste for meg med alt jeg gjør, er å bli forstått – at jeg evner å kommunisere det jeg føler er vesentlig. Og det følte jeg at vi klarte, noe som var veldig givende.

Jesper neste

Neste gang Hennie inntar kinoduken, blir i «Folk og røvere i Kardemomme by», med premiere første juledag. Regien er ved Rasmus A. Sivertsen, kjent for «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Knutsen & Ludvigsen».

– Jeg er ekstremt opptatt av animasjon, dukke- og tegnefilm, forteller Hennie, som er inne som Jesper.

Foto «Folk og røvere i Kardemomme by» får premiere første juledag, med Hennie som stemmen til Jesper. Foto: Nordisk Filmdistribusjon / Handout

– Og så er det noe med at jeg har barn selv, og får lov til å være stemmen til en egen barndomshelt. Det blir noe romantisk og nostalgisk ved det når du selv er blitt lest historien for.

– Hvorfor gjenfortelles historien i 2022?

– Det finnes jo ikke tegnefilmversjon av den fra før. Og skal det først lages en, er jeg glad det er Rasmus som gjør det, fordi han forholder seg så respektfullt til den norske kulturarven som Thorbjørn Egner representerer.

Industriell forskjell

– Hvilke Hollywood-erfaringer har du hatt som gjør at du har fått hjemlengsel?

– Interessant nok har jeg bare hatt positive erfaringer. Jeg har vært utrolig heldig og fått jobbe med flinke folk.

Hennie slår ut med armene i toppen av et canadisk skyskraperhotell.

– Men når alt kommer til alt, er jeg mer begeistret for norsk enn amerikansk kultur, erklærer han.

– Den største bransjeforskjellen er at norsk filmbransje ikke er en industri. Den er et miljø, hvor det kreative har friere spillerom. Og så skal du ikke glemme hvor du kommer fra, og hvem du har å takke for suksessen du eventuelt får. Så egentlig har jeg lengtet hjem, samtidig som jeg gleder meg over hvor mye bra film som lages i Norge.

Det er foreløpig uklart når Jalmari Helanders «Sisu» får ordinær premiere.

Powered by Labrador CMS