Annonse
Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) ønsker å invitere til en bredere debatt om litterærpolitiske virkemidler. Foto: Berit Roald / NTB
Synspunkt

Vi trenger aktører som tør å tenke nytt om bokbransjen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Tage Pettersen (H) er stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen og skal jobbe med litteraturpolitikk våren 2021.

I fjor kom det ut hele 549 nye, norske, skjønnlitterære bokutgivelser, ifølge Den norske Forleggerforening. Vi ser en vekst i antall nye utgivelser, forfatterskap og forlag.

Samtidig ser vi at den totale lesingen er nedadgående og vi har store utfordringer med å rekruttere nye lesere.

Bredde, mangfold og kvalitet

Den norske litteraturpolitikken skal gi bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. Innkjøpsordningen som ble opprettet i 1965 skulle gi forlagene forutsigbarhet, bedre vilkår for forfatterne og økt tilgang for leserne gjennom bibliotekene.

Regjeringen ønsker å videreføre fastprisordningen for bøker – og samtidig vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres.

Ansvarsdelingen mellom det private næringslivet og det offentlige, med forfatterstipend, innkjøpsordninger, momsfritak og unntak fra deler av konkurranselovgivningen, har vært en suksess.

Regjeringen ønsker å videreføre fastprisordningen for bøker – og samtidig vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres.

Men er dette egentlig fortsatt det beste svaret på utfordringene bokbransjen opplever i dag, og er det til det beste for leserne?

Aktører som tenker nytt

Vi trenger etter mitt skjønn aktører som tør å tenke nytt.

Nylig holdt Forleggerforeningen sitt jubileumsseminar der partiene var invitert til å dele sine tanker om fremtidens bok- og litteraturpolitikk. Opposisjonens ønske var å få nok en ny boklov. Det vil i tilfelle, igjen, bli en lov som prioriterer forlagene og ikke bokkjøperne. Jeg tror ikke en ny lov bidrar til at unge vil lese flere bøker.

Høyre ønsker heller at bokpolitikken bidrar til å sikre bredden i forfatterskap, tenne interessen hos de unge og gi makten til leserne.

Slik situasjonen er i dag har forbrukerne ingen påvirkning på markedet

Slik situasjonen er i dag har forbrukerne ingen påvirkning på markedet. Verken på priser, hvilke titler som blir promotert – eller hvilket utvalg som tilbys i bokhandelen.

I språkmeldingen skriver regjeringen at de ser behovet for å sette i gang et arbeid som skal se på hvordan de kultur-, kunnskaps- og næringspolitiske målene i litteraturpolitikken kan oppnås bedre i fremtiden.

Vi trenger nye ordninger for et større mangfold

Noen av det vi har i vente er vekst i antall forfattere og forlag, et språk som er under press, en befolkning som leser mindre og en storstilt digitalisering som påvirker organisering, forretningsmodeller og konkurransesituasjonen.

Vi trenger derfor ordninger som ikke bare belønner forfattere som skriver det «beste» språket eller den «beste» litteraturen. Bøkene må også nå frem til nye lesere, for eksempel unge gutter. Da må vi tilrettelegge for et større mangfold, og at ikke bare bestselgerne og mainstream-forfattere markedsføres.

Vi må bidra til større mangfold hos dem som utdanner seg til bibliotekarer i våre flotte biblioteker landet rundt. Virkemidlene må ikke ekskludere dem som tør å utfordre dagens ordninger.

Et eksempel på en spennende nykommer er nettbokhandelen Bookis som formidler kjøp og salg av brukte bøker. Tanken bak dette konseptet er nettopp å sette leseren i sentrum gjennom å selge og promotere bøker som andre har lest og funnet interessante.

Morgensdagens bokpolitikk må sikre bredden i forfatterskap, tenne bokinteressen hos de unge og gi makten til leserne.

Annonse
Annonse
Annonse