Er biblioteket den nye fritidsklubben?

May-Britt Sundal er leder i yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

SYNSPUNKT. I Kulturutredningen (NOU 2013:4) ble det lagt stor vekt på betydningen av det lokale kulturlivet.

Bibliotek, kulturskole og fritidsklubber ble omtalt som den kulturelle grunnmuren. Alle som hadde sitt daglige virke i en av disse tre institusjonene fikk et håp om at de skulle få flere ressurser for å virkelige få vist omverdenen sitt sanne vesen.

Seks år senere ser vi at det først og fremst er biblioteket som har fått muligheten til utvikling, mens fritidsklubber og kulturskoler fremdeles kaver med sine utfordringer.

Formålet forandret

I 2014 fikk biblioteket en ny formålsparagraf. Fra nå av skulle folkebiblioteket også fremme kulturell virksomhet, være en uavhengig møteplass og i sitt tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

For å kunne oppfylle formålsparagrafen har bibliotekene fått tilført titalls millioner i form av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Biblioteket dekker definitivt et behov, både som møteplass og formidler av kunnskap, informasjon og kultur. Innbyggerundersøkelser bekrefter også at vi stort sett er svært fornøyde med biblioteket.

Bibliotekansatte har alltid vært opptatt av å nå ut til barn og unge, først og fremst for å stimulere til økt leseglede.

Flere spenstige prosjekter

Litt forenklet fremstilt har de hatt fokus på de yngste barna, mens de eldre delvis har vært en vanskelig gruppe å nå. Dette har forandret seg og vi har flere eksempler på spenstige bibliotekprosjekter hvor ungdom er målgruppe:

• Biblo Tøyen har fått mye og velfortjent oppmerksomhet, både utenlands og her hjemme. Tenk et bibliotek bare for aldersgruppa 10-15!

• Unge Stormen i Bodø er et nettverk for alle unge som ønsker å bruke Stormen bibliotek. Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK) har integrert biblioteket, fritidsklubben og frivilligsentralen i de samme lokalene.

• Bibliotekene i Vestfoldbyene har hatt en felles satsning for å tiltrekke seg ungdom. I mange kommuner har også biblioteket fått ansvaret for utlån av sportsutstyr.

Dedikerte ansatte avgjørende

Felles for de som lykkes med sin satsning på barn og unge er at de har dedikerte ansatte som har barn og unge som sin primære oppgave. Andre bibliotek opplever at de brukes som gratis SFO, med de konsekvenser dette har. For noen foreldre oppfattes biblioteket som et tryggere oppholdssted enn for eksempel en fritidsklubb.

I en undersøkelse om arbeidsmiljøet i bibliotek «Der ingen ville se, at så mye kunne skje – en studie over hvordan konfliktsituasjoner og uønsket adferd fra brukere påvirker arbeidsmiljøet i folkebibliotek» (Anne Clementz og Cecilie Røe, Oslo Met 2017) kommer det fram at nettopp barn og unge kan utgjøre en negativ arbeidsmiljøbelastning for de ansatte.

Barn og unge i flokk er ikke alltid så lette å inkludere i et bibliotek der mange forskjellige brukere oppholder seg. Bibliotekansatte ser også de barna som tilbringer altfor mange timer på biblioteket, kanskje sammen med småsøsken.

Kan ikke erstatte fritidsklubben

Hvilket ansvar har de for de barna og ungdommene som ikke har det greit, som opplagt trenger at noen bryr seg litt ekstra? Hvordan skal de ansatte balansere hensynet til driften og hensynet til de brukerne som trenger ekstra oppfølging? Hvilket ansvar har de som kommunalt ansatte for å melde bekymring til barnevernet? Og når går de over fra å være bibliotekansatte til å være klubbarbeidere?

Siden bibliotek ser ut til å ha høyere status enn fritidsklubbene kan det være fristende å «erstatte» fritidsklubb med bibliotek. Det mener vi i Fagforbundet er uheldig. Det er fremdeles behov for åpne og inkluderende møteplasser for ungdom.

Fritidsklubber er lavterskel kulturarenaer som kan være med å utjevne forskjeller. De ansatte i bibliotek og fritidsklubb bør heller dra veksler på hverandres kompetanse, samtidig som deres særpreg må ivaretas og styrkes.

Vi ønsker derfor velkommen prosjekter og forsøk som tar utgangspunkt i det beste fra begge leire og tror på samarbeid både lokalt og nasjonalt.