Personlig fra soverommet

22-åringen fra Nøtterøy har for lengst flyttet til hovedstaden, der han beskjeftiger seg med musikk, både som musikkvitenskap-student og soloartist.

Berrig slapp EP-en Sanger fra et soverom i fjor, som også var et soloprosjekt. På oppfølgeren, som kommer ut 18. mars, er det melodiene, historiene, gitaren og vokalen som bærer musikken. Det er både modig, vågalt og litt skummelt, synes artisten selv:

– På den forrige EP-en ønsket jeg å skape musikk som jeg ikke hadde vært så mye borti tidligere. Den var mer eksperimentell. Med Sanger fra et soverom, fase II ville jeg finne ut hvor minimalistisk jeg kunne være, og samtidig la låtene og melodiene skinne. Det er gøy å bygge opp låtene i studio, men denne gangen ville jeg heller skrelle vekk ting og strippe det ned, sier Jørgen Berrig.

Fikk kulturstipend som 16-åring

Han begynte med musikk allerede i 6. klasse. Interessen ble så sterk at han måtte drive med musikk. Da gikk han på Kirkens korskole. Som 12-åring fikk han et el-piano, og da begynte han med låtskriving også.

– I starten skrev jeg mest fiksjon. Jeg konstruerte små historier. Etter hvert har det blitt mer personlig. I dag er musikk en nødvendighet for meg, noe jeg må ha i hverdagen.

Som 16-åring ble han nominert til Nøtterøy kommunes kulturstipend av en venn. Overraskelsen var stor da han mottok en epost der det ble slått fast at han var vinneren.

– Det var helt vilt! Stipendet gikk til musikk, og jeg husker at jeg kjøpte min første studiomikrofon, blant annet.

Siden har det blitt ett album, to EP-er og to singler. En ny LP er også på vei.

– Hvilke artister har du blitt inspirert av?

– Jeg hører på veldig mye forskjellig, men jeg må trekke frem Bob Dylan og Anne Grete Preus, to store låtskrivere. Anja Garbarek og Freddie Wadling har også vært viktige for meg. Men jeg kan høre på alt fra Nick Cave til brasiliansk psykedelisk pop.

Låtene

EP-en Sanger fra et soverom, fase II inneholder fire låter. Det er hovedsaklig mollstemt, nedstrippet og enkelt produsert.

– Det hele åpner med låta Alt blir bedre. Hva kan du si om den?

– Det er den mørkeste låta på EP-en, en av de mest personlige låtene jeg noen gang har skrevet. Den er basert på konkrete opplevelser, og det er mye av meg i denne låta. Det er litt skummelt å utlevere seg selv, og å balansere på eggen med tanke på hvor personlig man kan være.

– Så kommer Hver bidige gang. Er det et slags selvoppfyllende profeti her?

– Ja, jeg skrev slutten før det hadde skjedd. Det er ekte opplevelser og hendelser.

– På Aldri noe mer er du mer tilbakeskuende?

– Det er den mest nedstrippede låta, selv om det kommer inn trommer og låta får en bandfeeling etter hvert. Denne er skrevet senere, og er tilbakeskuende på en opplevelse. Teksten kom da jeg fikk opplevelsen litt på avstand.

– Du kaller Silhuett for outsideren på EP-en. Hvorfor?

– Det er den minst biografiske låta, og den er ikke basert på en konkret hendelse. Men den har jo grobunn i følelser.

Låtskriving

Når Jørgen Berrig skriver låter, kan det skje på ulike måter. Han kan vandre i en park, eller gå i Oslos gater med en notatblokk.

– Eller så sitter jeg ved pianoet og nynner. Så kommer ordene til meg etter hvert. Jeg prøver å være standhaftig. Musikk er også et håndverk. Men jeg prøver å skrive om ting som engasjerer meg, sier han.

De to utgivelsene i 2021 og 2022 har bakgrunn i pandemien, og skulle være positive prosjekter. Berrig håper at folk lytter til musikken.

– Jeg føler at jeg har noe å si, og vil ikke at musikken skal ligge igjen på harddisken min. Hvis alt går etter planen kommer det en LP senere i år, avslutter han.