Annonse
Ella Marie Hætta Isaksen oversetter samiske tekster som hun legger ut på bandets nettside, akkurat som hun har sin egen spalte på Isáks konto på Instagram som hun kaller Sámi Sunday. Foto: Heiko Junge / NTB
Ella Marie om livet som ung, politisk artist

– Hever stemmen – og danser underveis

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

– Disse stormene tar ikke livet av oss så lenge vi ikke lar dem, synger Ella Marie Hætta Isaksen ut og favner både klimaspørsmål og samenes kamp for å bevare sin kultur.

Tekstlinjen er hentet fra tittellåten til det nye albumet til bandet Isák, kalt «Stormer» – eller «Roasut» og går i sin helhet: «Hold min hånd så vi kan huske, slik som våre forfedre har husket, at disse stormene ikke tar livet av oss så lenge vi ikke lar dem».

– For meg har den tekstlinjen så mange sider ved seg, sier Ella Marie til NTB:

– Det er både en referanse til stormene man opplever at samiske kultur står i, og frykten for at den ikke vil overleve – men også til klimaendringer. De er jeg veldig redd for; mye av livet mitt har vært preget av frykten for klimaendringer, av angsten det skaper.

Bruker stemmen

Da Isák slapp løs debutalbumet «Ealán» i mars 2019, kalte en anmelder musikken deres for «uredd og med noe viktig å melde». For Ella Marie Hætta Isaksen er ikke den som lar være å bruke stemmen sin.

– Jeg har vært aktiv i Natur og ungdom i mange år, sittet i sentralstyret, påpeker hun og legger ikke skjul på at hun «ble advart på forhånd» da hun tok engasjementet med seg inn i musikkbransjen.

– Å være politisk og ung artist har vist seg å fungere bra. Både som same og kvinne er det viktig at jeg tar stemmen min i bruk, og bruker den når det passer meg. Jeg har gått ut og oppfordret flere andre artister til å mene noe. Og jeg synes jeg ser flere som gjør det. Men spesielt på kvinnefronten ser jeg at man fortsatt er redd for at det ikke skal selge godt om man mener noe. Det må vi bort fra, sier Ella Marie og oppsummerer sin egen vei slik:

– Heve stemmen når det passer seg – og danse underveis.

Ikke bare til pynt

– Er du musiker først, eller samisk først, hvordan balanserer du identiteten din?

– Jeg tror alt dette går inn i hverandre. Jeg legger aldri fra meg det å være samisk, det er grunnsteinen i hvem jeg er. Hver gang jeg er artist, er jeg alltid samisk. Det er en hattelek av og til – når man er miljøforkjemper og samisk aktivist: Hvor stiller jeg meg når de to kjemper mot hverandre, som de tidvis gjør i ulike miljøspørsmål? Nei, jeg kan aldri i livet legge fra meg hvem jeg er.

Samtidig understreker Ella Marie Hætta Isaksen at hun har «et veldig bevisst forhold» til det å tjene penger på samisk kultur.

– Jeg skal aldri gjøre det på bekostning av min kultur. Derimot vil jeg bruke den plattformen jeg har fått til å vise at den ikke bare er pynt. Det foregår en kamp – hver eneste dag – for å bevare det samiske språket og de samiske primærnæringene.

Er skremt

For det er et todelt bilde, ifølge «Stjernekamp»-vinneren som ble stemt fram av folket: Samtidig som medgangen er positiv for ulike kulturuttrykk, er trusselen fra storsamfunnet minst like sterkt til stede som i tidligere tider. I dag handler det om alt fra gruvedrift og arealinngrep, til klimaendringer.

– Paradokset i at den som er mest utsatt i verden allerede er den som først blir påvirket av klimaendringene. Reindriftsnæringen, som er en veldig bærekraftig næring, blir svært påvirket. Vi bruker å si «uten rein finnes ingen samer», sier hun – like engasjert som når hun snakker om Isáks musikk.

– Jeg tror reineierne vil kjenne seg igjen i «Roasut», de står i mange stormer. Ikke bare er det krevende å holde på med rein som trenger deg, hver dag, uansett hvor mange minusgrader. De må titt og stadig inn i rettssaker for å prøve å stanse naturinngrep, de må kunne uttale seg i mediene og være psykisk sterke for å tåle det. Det skremmer meg at vi er i en slik situasjon.

Samisk søndag

Isák fortsetter å blande engelsk og samisk, noe bandet synes gir en ekstra dimensjon til musikken.

– Det er et politisk budskap i seg selv – at vi blander språk. Musikk er et universelt språk; man kan forstå veldig mye selv om man ikke skjønner alle ord. Det ser vi hver gang vi står på scenen: Folk blir nysgjerrige, de spisser ørene litt ekstra når de ikke forstår ordene, sier Ella Marie.

Mens Ella Marie Hætta Isaksen fronter Isák og skriver sangene, har hun med seg trommeslager Aleksander Kostopoulos og produsent og «kapellmester» Daniel Eriksen. På vegne av Isák mener Ella Marie at bandet har funnet sitt uttrykk.

– Jeg føler absolutt at dette andrealbumet kommer fra et litt mer selvsikkert sted. Vi har funnet vår greie, vi slår oss litt mer løs enn forrige gang, har turt å ta musikken dit vi vil at den skal – uten å tenke på noen andre. På dette albumet har vi både strippet helt ned og laget en ballade, samtidig som vi har houselåter som er beregnet på å danse til. Store kontraster og mye intensitet, og det er det vi liker.

Balladen beskriver hun som «det mest klissete jeg har skrevet i mitt liv».

– Sånn er det når man blir forelsket!

Annonse
Annonse
Annonse