Annonse
Voksrullene lå fint i originaleskene sine, og ble reddet fra å bli kjørt på søppelfyllingen av en samler som fant dem hos en skraphandler på 1970-tallet. Foto: Tom Andersen / Nasjonalbiblioteket / handout NTB kultur

«Oppsiktsvekkende og historisk» funn av Norges eldste folkemusikkinnspillinger

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Musikkopptakene viser seg å være gjort allerede i 1903-1904, og seksjonsleder for musikk ved Nasjonalbiblioket, Richard Gjems, kaller dem for «oppsiktsvekkende og av stor nasjonal betydning».

– Opptakene vi frem til nå har regnet for å være de eldste er fra 1910, og disse opptakene av hardingfeleslåtter er altså seks eller syv år eldre, sier Gjems, som nå lover at voksrullene som samleren Tom Valle kjøpte hos en skraphandler på tidlig 1970-tall, nå skal bevares for ettertiden.

Det er hardingfeleslåttene til spellemenn som Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925), Steinar Gladheim (1883–1919) og Anders G. Stubberud (1885–1960) som nå går inn i norgeshistorien.

Om sitt historiske funn forteller Valle i en pressemelding fra Nasjonalbiblioteket:

– Fonografrullene var i en pappkartong som lå i en haug med ting som sannsynligvis skulle kjøres på fyllingen. I kartongen lå rullene og avspillerhodet pent i de originale eskene fra Pathé. De skal ha kommet fra et bo på Nordstrand.

Etter at Valle i fjor overlot voksrullene til Nasjonalbiblioteket, ble de sendt til Mo i Rana for å bli digitalisert, men eskene ble nøye fotografert før alt er lagret trygt inni fjellet. Så startet detektivarbeidet.

Navnene til spellemennene var skrevet utenpå hver eske, og en eske var også datert. Deretter kartla man hvor de ulike aktørene hadde vært, og hva de hadde bedrevet til ulike tider. Sentralt sto to kappleker som foregikk i Kristiania i 1903 og 1904. Man visste at den ene spellemannen, Anders G. Stubberud, ikke kom til Kristiania før i 1903, mens en annen, Torstein Odden, emigrerte i 1904.

Pressefotograf med fonograf

Opptakene måtte vært gjort i løpet av disse to årene, og da begynte det å demre for Nasjonalbiblioteket hvilken skatt de hadde funnet.

– Da fant vi ut at dette faktisk dreiet seg om de aller eldste opptakene av folkemusikk i Norge, sier førsteamanuensis Hans-Hinrich Thedens.

Man forsket seg også frem til hvem som har gjort opptakene, takket være at man på opptakene hører en stemme som snakker og kommer med oppmuntrende tilrop til musikerne – og en kilde som kjente igjen detaljene i språket til opphavsmannen:

Fotografen Narve Skarpmoen (1868-1930), som var aktiv i datidens folkemusikkmiljø og dessuten opptatt av moderne teknologi. Derfor er det rimelig å tro at han ville bruke fonografen for å gjøre opptak av spellemennene, ifølge Nasjonalbiblioteket. Skarpmoen var fra Numedal, og tok for øvrig det første norske pressebildet – publisert i Aftenposten 16. september 1903.

Annonse
Annonse
Annonse