Annonse
Tobias Aamodt i spissen for bandet Virkelig, med Erlend Nygaard og Sondre Lund Johansen. Foto: Virkelig

Nå synger neste generasjon unge menn ut – om mannsproblematikk i det moderne samfunnet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Med få ukers mellomrom meldte to artister seg i mai med låter og albumprosjekter som begge tar for seg mannsproblematikk i dagens moderne samfunn.

Tobias

Rockebandet Virkelig med røtter fra Bodø slapp nylig «Identitetsløse menn», som er første singel ut fra høstalbumet. Låten handler om unge menn som faller utenfor samfunnet – og reagerer med sinne.

Timingen er sørgelig aktuell med Manshaug-rettssaken, men det var møtet med en gammel skolekamerat som hadde falt litt ut som trigget Virkelig-vokalist og låtskriver Tobias Aamodt (21).

– Jeg merket et sinne i ham jeg aldri hadde sett tidligere. En markant holdningsendring, rettet mot samfunnet vårt – mot kvinner. Han følte seg som en samfunnstaper og kanaliserte det i sinne.

Daniel

Og mens «Identitsløse menn» rullet og gikk på radioene, meldte Daniel Kvammen seg med sitt nye albumprosjekt «Guta som gret».

– Jeg prøver å speile et mannlig følelsesliv i musikken jeg lager, og en mannsrolle som ikke er så enkel å definere, sier Kvammen til NTB. Og sier han «pirker borti, akkurat til det punktet det gjør ekte vondt» emner som det at v i lever i en verden der gutter har høyest selvmordsrate og sliter med å passe inn allerede fra skoledagene av.

Kvammen har gått og ruget på tittelen «Guta som gret» i to år. Den skal brukes på et album som blir veldig personlig. Det har han vært før.

Daniel Kvammen er i gang med sitt tredje albumprosjekt, der han tar tekstene videre til å fundere over eksistensielle spørsmål – også om hvorfor dagens samfunn skaper så mange menn som sliter tungt. Tittelen blir «Guter som gret». Foto: Jansen Records

Eksistensiell

Men hvor han på de første to albumene sang om forhold og kjærlighet, er det mer eksistensielle spørsmål han stiller i sangene nå. Som det evige «er dette selve livet». Pakket inn i «en fet musikalsk idé» med et knippe stjernemusikanter om bord.

32-åringen sier at han i låttekstene får sagt noe om det som er vanskelig å snakke om. Han røper at han først var litt usikker på hvordan temaet ville bli mottatt, men at det ikke har kommet noen negative tilbakemeldinger.

– Jeg tror folk ser at gutter havner litt utenfor, sliter med å finne plassen sin, sier Kvammen, som fikk høre at dette for lengst har fått navn, begrepet «broken masculinity».

Første låt fra det ambisiøse albumprosjektet blir å høre neste uke og heter «Falle frå jorden».

Undrende

Tobias Aamodt er et tiår yngre enn Kvammen. Virkeligs debutalbum kom i 2018 da trioen var i ferd med å fullføre videregående skole. Det gikk veien med god mottagelse og gjeve festivaljobber. Så flyttet han sørover og begynte å leve det han kaller det unge voksenlivet. Da opplevde Aamodt sin egen, eksistensielle krise.

– Jeg har vært veldig opptatt av å undre meg over livet.

Samtidig som han møtte kompisen fra skoletiden, et møte som berørte ham veldig, så han på «Trygdekontoret» – og gjenkjente en annen han kjente, en såkalt incel. Det fikk ham til å lure på hvorfor vi som samfunn skaper så mange tapere:

Unge gutter som sliter med å håndtere følelser, og som heller tyr til det ekstreme – til vold og sinne – enn å snakke om det. De spørsmålene tok han med seg inn i låttekstene.

Band i lag

– Selv var jeg heldig som fant identiteten i musikken, sier Tobias Aamodt, men legger til at han har slitt med sin musikalitet.

– Jeg har vært i flere rom – og lurt på hvilket jeg skulle bli værende i. Det fant jeg ut i fjor. Jeg landet på emosjonell, ærlig og åpen.

Å skrive de nye låttekstene kaller han «en påkjenning, en rar prosess» – for nå ville han tørre å kle seg mer naken. At det skjer på norsk, har John Olav Nilsens lyrikk æren for. Men Tobias Aamodt hørte også på Daniel Kvammens første skive.

Hvorfor han valgte bandformatet?

– Man er sammen om noe, deler noe i lag, har en felles energi. I den vestlige verden, i det norske samfunnet, søker vi mer og mer etter individuell frihet. Da mister man lett fellesskapet og det kan fort bli ensomt.

Annonse
Annonse
Annonse