– Håp er en av de viktigste ressursene vi har i samfunnet i dag

Utopisk?

«Nei», mener artisten og komponisten – som i disse dager skulle holdt konserter og opptredener i kirker, moskeer og synagoger, og med en turnéstart for «Håpets kappe»-prosjektet der en biskop, en imam og en rabbiner sammen skulle innledet.

Turneen må vente til høsten. Men platen med et freds- og kjærlighetsbudskap og sterke tekster om å ta vare på skaperverket hentet fra de tre religionene, slippes likevel.

– Det føles fint å gi ut albumet nå. Jeg tror håp er en av de viktigste ressursene vi har i samfunnet i dag. Håp gir styrke, mot og handlekraft og er det motsatte av resignasjon. Vi kan spørre oss om en global våpenhvile er mulig, om det å stå sammen mot en pandemi er utopisk. Men uten håp eller en visjon å navigere etter, gir vi lett opp og lukker øynene for utfordringene vi står ovenfor.

– Ubrytelig helhet

Da Solfrid Molland begynte arbeidet med den nye musikken, var det klimakampen som opptok tankene hennes. Den bærende ideen var det å stå sammen – uavhengig av tro og livssyn – for å ta vare på jorden. Og det velger hun å kalle «en mulighet», ikke en utopi.

Så kom koronautbruddet, sagt å skrive seg fra markedet i Wuhan der ville dyr – levende, i bur, tett på arter de aldri ellers ville møtt – ble samlet for å selges som mat.

– Kanskje kan vi komme ut av krisen med en høyere bevissthet, hvor vi får tak i en flik av den holistiske tenkningen som for eksempel mystikerne innen jødedom, islam og kristendom formidler så nydelig i tekstene sine: Dette at mennesker, dyr og natur tilhører en ubrytelig helhet, og bryter vi ned eller skader dyr og natur, så skader vi i siste instans oss selv. Denne visdommen henter disse mystikerne fra Koranen, fra Tanakh – den hebraiske bibelen og fra den kristne bibelen, sier Solfrid Molland.

Som kaller pandemien vi står overfor som «tragisk», både for enkeltpersoner og samfunn.

– Samtidig viser situasjonen oss at vi kan senke forbruket vårt når vi må.

Synger om felles verdier

Å lage et album med tekster fra kristendom, jødisk og islamsk tradisjon på én og samme plate føltes naturlig, ifølge Molland. Som tenker at de tre hellige skriftene «kan gi oss visjoner å strekke oss etter, mål å navigere etter»:

– I det offentlige ordskiftet om tro og livssyn fokuseres det ofte på ulikhet. Det kan være viktig for å se utfordringer og unngå at uenighet skyves under teppet. Men i en tid hvor
landet vårt blir stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst, er det vel så viktig å fremme felles arv og verdier – det som forener oss tross ulikt livssyn.

Mens hun har komponert alle melodiene, står Kirkelig Kulturverksted-sjef Erik Hillestad for tekstene hentet fra de tre religiøse tradisjonene. Han sier til NTB at de alle har fredsbudskap og budskap om å ta vare på jorden.

– Fra jødedommen har jeg bygget på Profeten Jesaia kapittel 2, hvor det handler om å smi våpnene om til plogskjær og vingårdskniver. Fra islam har jeg bygget på et dikt av den persiske dikteren Hafez, ispedd ord fra en Hadith om at vi møter alle ydmyke med fred. Fra kristendommen har jeg bygget på Bergprekenen – om å elske sine fiender.

Fullfører til høsten

«Håpets kappe» har også tre instrumentalstykker dedikert til henholdsvis en synagoge, en moské og en kirke. Med seg har Solfrid Molland musikere som Hayden Powell på trompet, Mats Eilertsen på kontrabass, Aziz Kossai på oud og vokal, mens Daniel Lazar spiller fiolin.

– Sammen søker vi å reflektere strømninger i dagens Europa med et tonespråk i skjæringspunktet mellom norsk, arabisk, jødisk folkemusikk og vestlig klassisk kunstmusikk, sier Molland om det improviserende samspillet.

Dette er hennes fjerde utgivelse, etter to album inspirert av sigøynermusikken hun lærte av rom-musikere hun møtte som gatemusiker i Europa, og det tredje der hun først begynte sin musikalske bearbeidelse av et holistisk verdenssyn der mennesker, dyr og natur er gjensidig avhengig av hverandre.

Med «Håpets kappe» går hun videre – med det hun mener er et felles budskap om å ta vare på skaperverket i de tre store verdensreligionene. Mens musikken kan lyttes til allerede nå, har Solfrid Molland gode nyheter om den levende fremstillingen av den – som skulle foregått i ni norske byers kirker, moskeer og i tilknytning til en synagoge.

– Vi er så heldig at alt lot seg flyttet til høsten, og jeg ser veldig frem til å fullføre prosjektet da.