Annonse
Ephemera - navnet betyr døgnflue - er tilbake. F.v. Jannicke Larnse Berglund, Ingerlise Størksen og Christine Sandtorv. Foto: Foto: Cecilie Bannow / handout NTB kultur

Ephemera gjør comeback

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Christine Sandtorv medgir at timingen føltes spesiell. Men gruppen valgte likevel å slippe albumet på tampen av skjebnemåneden mars, noe hun forklarer slik:

– Vi føler at musikken vår har noe å gi lytterne; trøst, oppmuntring. At den kan være god å lytte til i en periode som vi nå er inne i, alle sammen.

For de nye Ephemera-sangene byr på både lys og mørke, fra glad pop til det tristere spekteret – som åpningssporet «When The Best Ones Are Gone».

Låtene handler om livet, ifølge Ingerlise Størksen som uttaler:

– Låtene er små historier og hendelser fra livet som har gått siden sist. Historiene våre endrer seg jo når man blir eldre, og kanskje er låtene enda viktigere og sterkere nå enn før. Livet tar ikke hensyn, og vi opplever sorg, savn og gleder som alle andre. Vi skriver om det, vi tonesetter følelser og hendelser gjennom musikken vi skaper – og så gir vi det fra oss.

Jentetur til studio

Jannicke Larsen Berglund sier at de tre «gikk rett i Ephemera-modus» da de entret Duper-studioet til Yngve Sætre igjen. Og der spilte de inn comebackalbumet live – og sang sine harmonier i samme rom.

– Det føltes egentlig ganske likt etter alle disse årene. Kjemien og humoren var akkurat den samme. Det var en liten aha-opplevelse der, sier Christine Sandtorv til NTB og ler:

– Der andre drar på jentetur til London, drar vi til studio.

Det var ingenting dramatisk som gjorde at det ble stille fra Ephemera. Barndomsvenninnene dannet gruppen i 1994, slapp debutalbumet «Glue» to år senere som det første av i alt fem – der det hittil siste kom i 2004, og vant Alarmpris og to Spellemenn.

Ephemeras tre største hitlåter kom på tampen – av det som nå kan kalles første runde.

Unger i utakt

Det var dette livet som innhentet dem, sier Christine Sandtorv:

– Vi fikk unger i utrolig utakt!

Men også det å ha felles timeplan gjennom så mange år gjorde sitt.

– Det føltes godt å ikke være et trehodet troll en stund, og så gikk bare tiden, sier Sandtorv, som ga ut flere soloplater i etterkant.

Hun er låtskriver og musiker først, men tar også oppdrag som grafisk designer. Størksen ble journalist og Larsen Berglund arkitekt.

Nå har de tre bandmedlemmene intet mindre enn ni barn til sammen, bonusbarn medregnet, teller trebarnsmoren Sandtorv raskt opp. Og det å samle trådene, og få logistikken til å gå opp, var den største utfordringen når ønsket om å lage mer musikk sammen meldte seg etter et par konserter.

– Vi booket tid i studio, det blir det litt press på for å betale regningen.

Bråmodne – og ekte

Nå er trioen midt i 40-årene. Hvordan er det da å skulle vende tilbake som popgruppe – og hvordan ser Sandtorv på tekstene fra første runde opp mot dagens?

Hun ler og sier «vi var bråmodne».

– Men da som nå føles musikken vi lager ekte. Oss tre sammen blir Ephemera-sounden, vi følte ikke behov for å hive oss på noen trender. Uansett sjanger, mål og alder har man et behov for å uttrykke seg.

Alle tre skriver låter – hver for seg. Etter å ha sendt demoer til hverandre møttes de i studio – og arrangerte de ti låtene på «Seasons» sammen.

Ephemera-jentene søkte ikke om støtte til å lage den nye skiven.

– Vi ville være fri dersom det ikke var noe å hente, og ville ikke love noe.

Koronasituasjonen gjør at de ikke møtes selv når det er plateslipp. I stedet ringer og skyper de hverandre. De er «litt matte» i dagens situasjon, medgir Sandtorv. Selv om Ephemera ikke har noen umiddelbar virtuelle konsertplaner, røper hun:

– Vi har prøvd å øve sammen via nettet på Zoom, så vi ser hverandre også!

Annonse
Annonse
Annonse