Annonse
Julekonserter er blitt en viktig desembertradisjon – som flere og flere oppsøker, samtidig som færre kan synge med. Her er Trefoldighet jentekor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Julekonserter er blitt en viktig desembertradisjon – som flere og flere oppsøker, samtidig som færre kan synge med. Her er Trefoldighet jentekor.    Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Julesangene

– Det stopper allerede ved første vers

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

For i samme format og samme forlag som bestselgeren «Fuglesang» utkom på i 2011, finnes det tilsvarende utgivelser viet salmer og julesanger. Begge signert samme forfatter, Alf Knutsen, som i sin tid skapte historien om redningsskøyten Elias.

Inspirert av storsuksessen til fuglesangboken med lydavspiller laget «Elias»-skaper Alf Knutsen en tilsvarende med julesanger. Foto: Privat
Inspirert av storsuksessen til fuglesangboken med lydavspiller laget «Elias»-skaper Alf Knutsen en tilsvarende med julesanger. Foto: Privat  

Det hele startet med at han fikk fuglesangboken, som altså har et lydpanel der leseren kan lytte til ulik kvitring og kvakking i tillegg til å lese artsbeskrivelser, i gave.

– Jeg tenkte at det var helt genialt! Jeg har hatt fuglebøker før, men da jeg fikk koblet til en lyd ble det noe helt annet. Da slo tanken meg at dette ville jeg gjøre med det mange kaller kirkens store smykkeskrin, sier Alf Knutsen, som også er organist og utdannet kirkemusiker.

Og ikke før var «Salmesang» ute i 2015, før Knutsen fulgte opp med «Julesanger» i 2016, der han byr på 40 velkjente titler å synge julekaraoke til hjemme i stuen. Nå i disse førjulstider har bokhandlene tatt den røde, gilde utgivelsen frem på ny.

Pugger mindre

At stadig mer ukristelige nordmenn ikke kan salmer er én ting. Men vi kan altså heller ikke julesanger?

– Tradisjonen med det kulturelle budskapet som ligger i disse sangene er litt gammeldags, tror Knutsen, som har valgt vekk sanger «om nisser, rotter og mus», ifølge forordet. Men også den gamle pedagogikken, med å lære ting utenat, er på vikende front.

– Vi husker nok ikke dårligere i dag, men vi pugger mindre. For lærer man det ordentlig når man er barn, så sitter det. Engelskmennene kaller det «learn by heart». For dette handler også om noe mer – nemlig musikkens plass i grunnskolen. Musikkfaget er på vikende front, det er ikke instrumenter i klasserommene, sier Alf Knutsen, som har fått tilbakemeldinger om at bøkene hans er blitt brukt i barnehagen.

– Da bare trykker de på knappen

Også lærere har gitt tilbakemeldinger, ifølge forlagets hjemmeside. «Playback til julesanger passer perfekt for oss lærere som ikke trakterer et instrument".

– Det er håp, fastslår Alf Knutsen spilte på en skolegudstjeneste denne uken – hvor ungene sang av full hals, og elsket det, etter å ha møtt en lærer som var interessert i sang og musikk.

– Alle liker egentlig å synge! hevder han overfor NTB.

Kan ikke første vers

Det tror også Åsmund Mæhle, som er generalsekretær i Norges Korforbund – interesseorganisasjonen for landets 30.000 medlemmer av over tusen kor og vokalgrupper. Og korene har travle juletider, der julekonserter står på programmet for de fleste.

– Der korpsene lager 17. mai, er det korene som lager julen, sier Mæhle med et smil og noterer seg en økende oppslutning om julemusikk.

– Men vi er nok som samfunn i ferd med å miste hele det felles repertoaret. Det er mer segregert hva vi hører på, ifølge korgeneralen.

Ikke bare lytter folk til svært ulike julesanger, der noen sverger til de helamerikanske og andre må ha Sølvguttene for at det skal bli jul. Felles er imidlertid at de fleste av oss er dårligere stelt når det gjelder å kunne synge med.

Vi kan rett og slett ikke julesangtekstene. Ikke engang første vers.

– Der Ingrid Bjørnov i et «Herreavdelingen»-program engang snakket om «det vanskelige tredjeverset», er det nok nå heller snakk om «det vanskelige førsteverset» for mange. Generelt kan vi nok færre sanger enn for 20–30 år siden, sier Mæhle med beklagelse i røsten.

For det er sunt å synge. Ikke bare skaper det et fellesskap, men det gir også kontakt med eget følelsesliv.

– Strenge med oss selv

En av dem med svært nær erfaring med allsang og folk flest, er Trond Lie, daglig leder i Allsang på Grensen, som står for TV 2-arrangementet.

– Folk er genuint glad i å synge, men om det er i det offentlige rom – eller på badet – er en annen sak. Vi er ofte litt forsiktige med å synge ut, litt strenge med oss selv. Derfor er fellesskapet bra, når man «drukner» litt blant mange, for da tør flere, sier Lie til NTB.

Også Allsang på Grensen-sjefen understreker hvor «sunt og deilig» det er å synge, og hevder at folk blir glade av det og får lave skuldre. Lie ler og sier at han har et ekstra insentiv å lokke med:

– Vi sier til folk at de må synge, ellers kommer de ikke på TV! Vi vil gjerne formidle at folk synger med, og ikke er passive, som på en vanlig konsert. Men vi deler ut hefter med sangtekstene, ja, sier Lie, som sier at stadig flere ønsker å være i allsangpublikummet – gjerne hele familien, med både barn og voksne.

 

Annonse
Annonse
Annonse