Annonse
Astrup Fearnley Museet er blant få kunstinstitusjoner som har sagt at de vil innfri likestillingskravene i kunstsamlingen sin. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Få vil forplikte seg til kjønnsbalanse i kunsten

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Det melder Aftenposten, som har kontaktet flere av de sentrale museene blant de totalt 50 museene, stiftelsene og kunstsamlerne som har blitt kontaktet i forbindelse med likestillingskravene.

Oppropet «Likestilling i kunsten» krever at alle kunstmuseer kjøper inn like mange kvinnelige som mannlige kunstnere fra og med 2021. Det er likestillingsinitiativet Equality Check som står bak kampanjen.

Vanskelig forpliktelse

Flere museer og kunstsamlere synes ifølge Aftenposten det er vanskelig å forplikte seg til kravene. Nasjonalmuseet var blant de første til å si nei.

Direktør Nils Ohlsen ved Lillehammer Kunstmuseum sier til avisa at museet er svært bevisst på å vise kvinnelige kunstnere, men har sagt nei til å forplikte seg til likestillings-oppropet.

– Vi jobber også med kunstnere fra begynnelsen av 1800-tallet. Da var det få kvinnelige kunstnere. Derfor kan vi ikke forplikte oss til 50/50-fordeling. Det blir umulig å etterleve, sier Ohlsen til Aftenposten.

Kvalitet må gå først

Aksjonen skal ha gjort flere endringer ettersom at oppropet er sendt ut til kunstinstitusjoner. Det er blant annet presisert at oppropet ikke forplikter til at kvinner og menn skal ha like mye utstillingsplass i permanente utstillinger, men gjelder nye innkjøp og separatutstillinger.

– Formålet med oppropet er ikke å rette opp historisk skjevhet, men å skape like muligheter i fremtiden, sier direktør Marie Louise Sunde i Equality Check til Aftenposten.

Kunsthistoriker Oda Wildhagen Gjessing sier til avisa at det er kunstnerisk kvalitet og ikke kjønn som er det viktigste når man bygger opp en samling. Gjessing er kurator for Sparebankstiftelsens kunstsamling, som også har avvist kravene i likestillings-oppropet.

– De siste 11 årene ar vi likevel hatt fokus på å løfte frem viktige internasjonale kvinnelige avantgarde-kunstnere. Det er fordi disse er underrepresentert i offentlige norske samlinger. Uavhengig av kjønn fortjener de en tydeligere posisjon, sier Gjessing til Aftenposten.

Annonse
Annonse
Annonse