Annonse
Ingrid Røynesdal og Stein Olav Henriksen mener lederen i Stortingets kulturkomité Kristin Ørmen Johnsen opptrer uryddig når hun betegner et møte mellom Karin Hindsbo og Nicolai Tangen for uheldig. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kulturdirektører refser Høyre

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Først så verken lederen for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo,  eller styreleder Linda Bernander Silseth det som noe problem at Hindsbo møtte sin venn Nicolai Tangen for å drøfte en mulig støtte til Nasjonalmuseet.

Men jusprofessorene Eivind Smith, Jan Frithjof Bernt og Christoffer Conrad Eriksen mente i VG at dette var kritikkverdig. De kjente riktignok ikke til innholdet i samtalen mellom de to.

Lederen i Stortingets kulturkomité Kristin Ørmen Johnsen hang seg på professorenes kritikk og betegnet saken som uheldig. Hun sier videre at hun skal be statsråden se på regelverket uten å kjenne saken ut over det VG skriver. 

– Når jusprofessorer skyter fra hofta, må man kunne forvente at ansvarlige politikere tenker seg om før de refser, skriver Hindbos kollegaer, Ingrid Røynesdal i Oslo-filharmonien og Stein Olav Henrichsen i et innlegg i VG.

De peker på at det for museene er det særlig kritisk å lykkes med private samarbeid, fordi innkjøpsbudsjettene er små. Selvfølgelig må man også i kulturfeltet håndtere habilitetsutfordringer på en ryddig måte.

Men det som i denne saken fremstår som virkelig uryddig er når leder i Stortingets kulturkomité Kristin Ørmen Johnsen fra nettopp Høyre «slår fast» i kritikken mot Nasjonalmuseets direktør, at «saken fremstår uheldig» og at hun skal be statsråden se på regelverket, åpenbart uten å ha satt seg inn i saken. 

– Vi kjenner Karin Hindsbo, slik de fleste ledere av store kulturinstitusjoner kjenner hverandre. Mange kulturledere omgås selvfølgelig også beslutningstakere fra andre sektorer, deriblant næringslivet. Det å lykkes godt med privat-offentlig samarbeid forutsetter gjerne at partene har felles strategiske mål, og minner om at å finne denne felles plattformen fordrer ofte personlige relasjoner.

De peker på at det er kulturlederes jobb å være opptatt av legitimiteten og potensialet til den institusjonen man leder og mener vi har erfaringer som tilsier at det er i hovedsak er øverste leder som må initiere slike samarbeid for at de skal kunne etableres. 

 I Nasjonalmuseet har øverste leder initiert et mulig samarbeid med en privat aktør som hun omtaler som en venn. Hun har ingen personlig vinning i dette, men initierer kontakt på vegne av museet. Det er andre i organisasjonen som gjør forhandlingene knyttet til avtalen og et fullt habilt styre vil ta beslutningen om eventuelt å inngå en avtale, skrive de to og stiller spørsmål med om en slik prosess virkelig kan anses som uryddig?

– Enhver profesjonell aktør må tilstrebe ryddighet. Ikke minst må man kunne avkreve ryddighet når sentrale politikere og lovens autoriteter entrer en bane de åpenbart ikke kjenner, avslutter de.

Annonse
Annonse
Annonse