– 100 millioner kroner til flere koronastipender er en seier for kunstnerne

Det skriver Steinum i en pressemelding.

Samtidig påpeker han at mange av tiltakene som sikrer at kunstnerne får skikkelig betalt for jobben de gjør mangler.

– Ved første gjennomlesning gir dette budsjettet meg håp for det kommende året. Det ser ut til at vi har en kulturminister som vil lytte til kunstnerorganisasjonene, sier styreleder Ruben Steinum.

Før Abid Raja kunne presentere kulturbudsjettet, viste han en nemlig en tydelig forståelse for kunstnernes vilkår: «Det er jo ikke penger. Bak lerretet så er det tomt. Det er lappeteppe av verste sort», uttalte han på NRK Kulturnytt.

100 millioner til nye koronastipender

– Flere koronastipender er en seier for det kommende året. Med de midlertidige arbeidsstipendene vil flere kunstnere få mulighet til å fortsette sitt kunstneriske virke i en ekstraordinær situasjon. Samtidig har kunstfeltet bare sett konturene av koronakrisen; den vil først manifestere seg på sikt. Det er fortsatt et udekket behov for flere stipender i årene fremover, sier Steinum.

Statens kunstnerstipend er foreslått styrket med 100 millioner i 2021, som i praksis skal gi 309 midlertidige arbeidsstipender fordelt på samtlige kunstnergrupper. Mottakere av arbeidsstipend får en økning på 6 405 kroner, til 283 210 kroner. Samtidig foreslår regjeringen at kun fire nye permanente arbeidsstipendhjemler opprettes.

– Det er kun ti prosent av søkerne som tildeles statlige stipender, og Statens kunstnerstipend melder hvert år om langt flere kvalifiserte søkere enn det er tilgjengelige hjemler. Alle profesjonelle kunstnere bør ha en reell mulighet til å få stipend, og det langsiktige målet vårt er at nivået bør ligge på minst 25 prosent, sier han.

Til sammenlikning er tildelingsprosenten for Kulturfondet på 39 prosent.

– Kunstnere må kunne leve av sin kunst og kunstneriske kompetanse dersom samfunnet skal få det mangfoldet av kunstneriske ytringer vi ønsker og trenger. Vi vet at kunsterstipendene er det mest treffsikre virkemiddelet for kunstnerøkonomien. De representer en økonomisk trygghet som åpner for lik tilgang kunstneryrket uavhengig av sosiokulturell bakgrunn.

Utstilingsøkonomien står på stedet hvil – kunstnere taper

Kunstnere kan heller ikke i 2021 forvente å få rimelig betalt for arbeid med utstillinger, ifølge budsjettet. Utstillingsvirksomhet for visuelle kunstnere finansieres hovedsakelig via søknadsbaserte ordninger og ofte arbeider kunstnere uten betaling for utstillingsarbeid. Det legges igjen opp til at kunstnerne selv skal fortsette å subsidiere det offentlige og private kunsttilbudet i hele Norge.

– Det er grundig dokumentert at statlig finansierte visningssteder misligholder utstillingsvederlagsavtalen. I tillegg ligger det an til at innretningen for utstillingshonorar fortsetter i sin nåværende form i påvente av nærmere behandling i kunstnermeldingen. Det finnes altså ennå ingen anerkjennelse fra regjeringens side om kunstnernes krav til vederlag og honorar for arbeid med utstillinger, sier Steinum.

Formålet med innføringen av utstillingshonoraret var å sikre at kunstnere får inntekt fra arbeidet med utstillinger, synliggjøre de reelle produksjonskostnadene og ansvarliggjøre kunstinstitusjonene til å honorere kunstneres arbeid.

– Kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien er 1,6 prosent. Det er smulene som er igjen til de som skaper innholdet for institusjonene. Det første som må på plass er den lenge etterspurte revideringen av utstillingsvederlagsavtalen. Når denne er på plass vil vi kunne sikre at kunstnere får skikkelig betaling, sier Steinum.

Blant punktene i statsbudsjettet som skaper uro på kunstfeltet er de foreslåtte strukturelle endringene i Kulturrådet.

– Faren er at disse endringene vil kunne påvirke armlengdes avstand-prinsippet og den nødvendige maktspredningen på kulturfeltet. Det er heller ikke klart for oss hva bakgrunnen for endringene er, så dette er noe vi vil se nærmere på de kommende dagene, sier Steinum.