Ikke bare positivt: – Scener kan se ut til å ha prioritert kjente verk og skuespillere

– Vi har aldri sett så høye samlede tall siden vi startet målingene, sier Haakon Bekeng-Flemmen, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, til Samtiden.

Tallene kommer fram i rapporten «Kunst i tall 2022». Den er utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Kulturdirektoratet.

Rapporten er Kulturdirektoratets årlige statistikk for omsetning av musikk, scenekunst, litteratur og visuell kunst.

Sammenlignet med 2021 har omsetningen totalt økt med 27 prosent. Til tross for pandemiårene har det også altså vært en betydelig økning for bransjen siden det siste «normalåret».

Sammenlignet med 2019 er veksten på 19 prosent.

Både scener og publikum prioriterer annerledes

Men rapporten viser også andre funn, som kan ha negative konsekvenser.

– Det er også en tendens i materialet som ikke nødvendigvis er udelt positiv: En del scener kan se ut til å ha prioritert kjente verk og skuespillere, mens også publikum velger velkjente forestillinger i større grad enn tidligere, sier Bekeng-Flemmen.

– Det er positivt om dette bidrar til økte inntekter i kunsten. Samtidig er vi opptatt av at scener og kunstnere skal eksperimentere, tørre å ta sjanser og trekke frem de nye stemmene og uttrykkene. Det er viktig for at vi skal ha et mangfoldig kunst- og kulturtilbud.

Parallell til kinobransjen

En lignende tendens ser man også i filmbransjen, der store kommersielle aktørene tar stadig mer av plassen på kinoprogrammet.

De yngre målgruppene har redusert sitt kinoforbruk over lang tid, og denne utviklingen ble ytterligere forsterket under pandemien, ifølge Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

– Nå ser det ut til at unge i stor grad har vent seg til å kun å gå på kino for å se de største filmene fra USA – og noen utvalgte norske, sa Mo da Samtiden snakket med henne om besøkstallene tidligere i år.

Det har blitt meldt om skuffende publikumstall blant annet for en rekke nyere, norske filmer, også de som har opplevd positiv omtale i avisene. Dette gjelder spesielt det som gjerne omtales som mindre og mellomstore filmer, og «indie»-filmene.

– Interessant å se

Sett under ett økte altså kunstbransjene som er inkludert i «Kunst i tall» inntektene i 2022. Økningen er særlig stor fra 2021 til 2022, noe som i hovedsak skyldes at musikken og scenekunsten for fullt kom i gang igjen etter pandemien. Men tallene viser også som nevnt en økning på de fleste områder fra før pandemien.

– Et unntak her er litteraturbransjen, som opplevde et fall i inntektene fra 2021 til 2022. Men også i litteraturens tilfelle var det vekst i inntektene i 2022 sammenlignet med årene før pandemien.

– At inntektene ville øke da samfunnet åpnet igjen etter pandemien, var forventet. Men det er interessant å se at veksten i 2022 også er større enn det utviklingen før pandemien skulle tilsi, sier han.