Rekordår for kultursektoren – denne bransjen øker mest

– Vi har aldri sett så høye samlede tall siden vi startet målingene, sier Haakon Bekeng-Flemmen, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet, til Samtiden.

Sett under ett økte kunstbransjene som de overvåker i disse rapportene inntektene i 2022. Økningen er særlig stor fra 2021 til 2022, noe som i hovedsak skyldes at musikken og scenekunsten for fullt kom i gang igjen etter pandemien. Tallene viser også en økning på de fleste områder fra før pandemien.

– Et unntak her er litteraturbransjen, som opplevde et fall i inntektene fra 2021 til 2022. Men også i litteraturens tilfelle var det vekst i inntektene i 2022 sammenlignet med årene før pandemien.

– At inntektene ville øke da samfunnet åpnet igjen etter pandemien, var forventet. Men det er interessant å se at veksten i 2022 også er større enn det utviklingen før pandemien skulle tilsi, sier han.

Betydelig økning, også siden «normalåret» 2019

Tallene kommer fram i Kulturrådets rapport «Kunst i tall 2022». Den er utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Kulturdirektoratet.

Rapporten er Kulturdirektoratets årlige statistikk for omsetning av musikk, scenekunst, litteratur og visuell kunst.

Sammenlignet med 2021 har omsetningen totalt økt med 27 prosent. Til tross for pandemiårene har det også altså vært en betydelig økning for bransjen siden det siste «normalåret».

Sammenlignet med 2019 er veksten på 19 prosent.

En tendens som ikke er udelt positiv

Bekeng-Flemmen forteller at de også ser tendenser i materialet som ikke er udelt positive.

– En del scener kan se ut til å ha prioritert kjente verk og skuespillere, mens også publikum velger velkjente forestillinger i større grad enn tidligere, sier han.

– Det er positivt om dette bidrar til økte inntekter i kunsten. Samtidig er vi opptatt av at scener og kunstnere skal eksperimentere, tørre å ta sjanser og trekke frem de nye stemmene og uttrykkene. Det er viktig for at vi skal ha et mangfoldig kunst- og kulturtilbud.

Flere kunstinstitusjoner sliter

I forrige uke ble det kjent at Nationaltheatret må nedbemanne. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer: De må redusere sine årlige utgifter med 20 millioner.

Før sommeren startet Det Norske Teatret en innsamlingsaksjon for å unngå nedbemanning. En rekke andre teater rundt omkring i landet fortalte om det samme.

I høst ble det også kjent at Den Norske Opera & Ballett tilbyr alle ansatte å søke frivillige sluttpakker. Det er varslet at 25 personer kan miste jobben.

Også flere av de største museene i landet forteller om økonomiske problemer. Det samme gjør litteraturhusene og kulturhusene.

Flere kunstinstitusjoner melder om økonomiske utfordringer. Er det overraskende at disse tallene tegner et positivt bilde?

– Våre tall viser at kunstbransjene på overordnet nivå økte inntektene i 2022. Men det kan fortsatt være enkeltaktører som ikke opplever vekst. Når det gjelder Nationaltheatret, er mitt inntryk at de økonomiske utfordringene ikke skyldes sviktende billettsalg. Tvert imot meldes det om godt besøkte forestillinger.

Opptur

Hvis man ser på de ulike sektorene, er det inntektene til visuell kunst som andelsmessig har økt mest sammenlignet med året 2019. Inntektene er hele 70 prosent høyere i 2022 enn i 2019. De samlede inntektene var i underkant av 3,5 milliarder kroner, og dette er det mest inntektsgivende året siden målingen av feltet startet. Inntektene kommer av en jevn vekst på alle områder samt en betydelig økning i museumsinntekter. Dette til tross for at flere av de største museene i landet i høst fortalte om økonomiske problemer.

Musikkbransjen er tilbake på et høyere nivå enn hva det var estimert at veksten ville ha vært selv uten en pandemi, med en samlet inntekt på 6,8 milliarder. Spesielt konsertinntektene vokser. Fra å ha utgjort halvparten av musikkinntektene i Norge i 2012, står de nå for 63 prosent. 2022 er også preget av historisk mange norske artister og sanger på topplistene, med Ballinciaga og Karpe tronende øverst.

Inntektene fra scenekunst var på i underkant av 1,8 milliarder kroner, en økning på 24 prosent siden 2019. Mange aktører har arbeidet godt med å forstå og tiltrekke seg publikum, skriver Kulturdirektoratet, blant annet ved å gi yngre brukere reduserte priser. Tall fra DNB viser at økningen relativt er størst blant dem som har lav inntekt, selv om det fortsatt er personer med høy inntekt som bruker mest på kulturaktiviteter.

For litteraturbransjen har pandemiårene vært gode, mens de samlede inntektene i 2022 sank med 600 millioner kroner. Det er likevel en høyere utvikling enn hva trenden for bransjen i 2019 ga grunn til å tro. Den store trenden innen litteratur er at inntektene fra salg av fysiske bøker faller, mens det har vært en sterk vekst i inntektene fra lydbøker.

Samlet tall siden 2012

På musikk- og litteraturområdet har Rambøll samlet inn inntektstall siden henholdsvis 2012 og 2013. Visuell kunst ble inkludert fra målingen for 2014, og scenekunstfeltet ble inkludert i 2016.

Målet med Kunst i tall er å frembringe løpende statistikk og kunnskap om de samlede inntektene i musikk-, litteratur-, visuell kunst- og scenekunstbransjen.

Hensikten er å belyse hva som kjennetegner inntektene på de ulike kunstområdene, og hvordan ulike inntektskilder utvikler seg over tid. Med «inntekt» menes den omsetningen som skapes i det norske markedet eller tilfaller norske rettighetshavere. Kunst i tall måler dermed forbrukeres (privatpersoners, bedrifter og det offentliges) betalingsvillighet for kunst i Norge og inntektene norske aktører skaper fra virksomhet i utlandet.