Endrer selvmordsparagraf i Vær varsom-plakaten

Fredag ble det vedtatt endringer i punktet som omtaler selvmord i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten.

Punktet har lenge vært gjenstand for debatt. Utvalget la vekt på at det var behov for store endringer, og blant annet foreslo de et punkt som er bedre tilrettelagt for mer omtale av selvmord som et stort samfunnsproblem, i takt med den økte åpenheten i samfunnet.

Med endringene beveger punktet seg bort fra en ordlyd som ble oppfattet som en sterk advarsel, til formuleringer som i større grad kan gi retning for god presseskikk på området, skriver Klassekampen.

Punkt 4.9 vil fra nyttår av lyde som følger:

«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern framstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær Varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»

• LES OGSÅ: Temaet i Samtiden 2-2023 er selvmord

Usikkerhet blant journalister

En undersøkelse fra tidligere i år viste at det er usikkerhet blant journalister om omtale av selvmord.

1.630 medlemmer i Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening besvarte en undersøkelse om dekning av selvmord, ifølge Medier24.

Der svarer én av tre at de sjelden dekker selvmord, fordi de er usikre på presseetikken.

Ønsker endring

Bakgrunnen for undersøkelsen var at «4.9-utvalget» skulle vurdere revidering av punktet som omtaler selvmord.

– Selvmord er et betydelig samfunnsproblem som mediene bør møte med mer åpenhet, ikke mindre. Men det er heller ikke uten betydning hvordan mediene velger å omtale selvmord.

Det skrev Per Arne Kalbakk i teksten «Den vanskelige åpenheten» i Samtiden 2-2023. Han er medlem av utvalget, og etikkredaktør i NRK.

Han forteller at han har sett journalister legge bort saker om viktige temaer som burde vært belyst, fordi de er redde for å gjøre dette på feil måte.

Tidligere tabu

Selvmord som samfunnsproblem omtales i en helt annen grad i norske medier i dag enn det som var tilfellet for 10–20 år siden, ifølge Kalbakk.

– Da jeg begynte som journalist i NRK tidlig på 1990-tallet, var det to ting jeg lærte om medieomtale av selvmord. For det første: Vi skulle i utgangspunktet ikke omtale dette i det hele tatt, skriver Kalbakk blant annet.

– For det andre: De gangene det ikke var mulig å la være å omtale slike hendelser – for eksempel hvis en leteaksjon etter en savnet person, som vi tidligere hadde omtalt, endte med at vedkommende ble funnet og hadde tatt sitt eget liv – omtalte vi saken med vendinger som at den det gjaldt var blitt funnet død, og at politiet «ikke mistenkte at det lå noe kriminelt bak dødsfallet», skriver han videre.

Selvmord var ifølge ham noe i nærheten av et absolutt tabuområde for mediedekning.