Personer med funksjonsvariasjoner ønsker at kulturlivet fortsetter å satse digitalt også etter pandemien

Rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Cato Lie, sier han håper digitale kulturtilbud er kommet for å bli. Vanligvis er nemlig flere kulturtilbud utilgjengelige for personen med funksjonsvariasjoner.

Lie sitter selv i rullestol og har selv benyttet seg av digitale kulturtilbud det siste året.

Bransjefolk selv er skeptiske til å videreføre digitale kulturopplevelser også etter pandemien. Men i motsetning til skeptiske bransjefolk er publikum positive til å se digitale forestillinger også etter pandemien. Det viser tall fra Norsk publikumsutvikling (NPU), en forening som arbeider for å styrke kunstens og kulturens posisjon i samfunnet.

I undersøkelsen spurte NPU blant annet om publikum «har en funksjonsvariasjon som gjør at de opplever barrierer i forbindelse med deltakelse», og det er særlig personer i denne gruppa som tror de ville bruke digitale kulturtilbud også etter koronaen.

For eksempel svarte 24 prosent av dem med funksjonsvariasjoner at de tror digitale kulturarrangementer «vil spille betydelig rolle for dem etter pandemien», mens blant dem som ikke oppga funksjonsvariasjoner, svarte 11 prosent det samme. Undersøkelsen ble gjennomført i mai.

Cato Lie tror tallene fra NPU først og fremst kan fortelle oss noe om det ordinære kulturtilbudet for personer med funksjonsvariasjoner.

– Norge er et veldig utilgjengelig samfunn. Akkurat nå er ikke samfunnet vårt tilrettelagt for alle, sier han til Klassekampen.

NPUs undersøkelse viser også at personer med funksjonsvariasjoner er mer villige til å betale høye summer for digitale kulturopplevelser. Flere i denne gruppa sier de er villig til å betale opptil 500 kroner for en billett.

Ingrid Handeland, direktør i NPU, tror den høye betalingsviljen i denne gruppa er enda et bevis på at etterspørselen etter digitale arrangementer er større blant dem.