Film og tv

Kåre Conradi i rollen som skomaker i «Den første julen i Skomakergata», som Nordisk Film Kino håper vil få en del nordmenn til kinosalene fremover.

Kinoene tar grep i kampen mot strømmegigantene

Ungdom går sjeldnere på kino enn de gjorde før. Og eldre har skjønt at strømmetjenester kan være fint. Dette merker kinoene, som tar opp kampen mot strømmegigantene.

Publisert Sist oppdatert

­Pandemien var krevende for kinobransjen. Nordisk Film Kino AS leverte kinobransjens største underskudd i 2020 med 62.645.000 kroner, selv om de også var aktøren som hadde mottatt mest støtte, ifølge tall fra Kulturrådet.

Folk løp heller ikke til kinosalene da landet åpnet i fjor, og flere måneder etter gjenåpningen ble det meldt om dramatisk nedgang for kinoene.

Etter dette har kinoene hatt flere perioder der de har levert gode tall, og det ble meldt om tidenes nest beste kinosommer i sommer.

– Selv om kinobesøket ligger 31 prosent over fjoråret, er det fremdeles 20 prosent lavere enn tiden før pandemien, sa Film & Kinos administrerende direktør, Espen Lundberg Pedersen, under Kinokonferansen i Fredrikstad for et par uker siden.

Espen Lundberg Pedersen er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino. Foto Film & Kino

– Publikum strømmer til når vi har riktig innhold. Hittil i år er det solgt 600.000 flere billetter enn i 2022, og med sterke titler i november og desember, ser det ut til at vi kan avslutte kinoåret på en positiv måte. Likevel gjenstår det et gap på to millioner billetter, så kinoene har en lang vei å gå før vi er tilbake på normalnivå.

Redusert kinoforbruk over tid

Pandemien førte også til nye vaner: Eldre har lært seg å bruke strømmetjenester, mens ungdom ikke har lært seg å gå på kino. Mange har funnet seg godt til rette foran skjermen hjemme, viser flere undersøkelser.

De yngre målgruppene har redusert sitt kinoforbruk over lang tid, og denne utviklingen ble ytterligere forsterket under pandemien, ifølge Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

– Nå ser det ut til at unge i stor grad har vent seg til å kun å gå på kino for å se de største filmene fra USA – og noen utvalgte norske, sa Mo da Samtiden snakket med henne om besøkstallene tidligere i år.

– De godt voksne, som de siste tjue årene har utgjort det sikreste kinopublikummet, har under pandemiårene måttet lære seg å ta i bruk strømmetjenestene, legger hun til.

Tar grep

«Oppenheimer» og «Barbie» var de to store kinotrekkplastrene i juli. Foto AP

I et forsøk på å få de unge inn igjen i kinosalene, har Nordisk Film Kino lansert et månedsabonnement til kinogjengere. Tilbudet gir ubegrenset kinobesøk, for et månedsabonnement som koster 275 kroner per måned – lignende strømmetjenestene.

I Bergen har dette vært et tilbud en stund, og nå er det lansert også i Oslo og Asker.

– Vi ønsker å senke terskelen for å gå på kino, spesielt for unge kinogjengere som er mer selektive på hvilke filmer de vil gå på. Med en pris på 275,- i måneden og vennerabatt vil vi også gjøre det billigere for kinogjester som har som ambisjon å gå på kino minimum én til to ganger i måneden. På sikt har vi ambisjon om at hvert 10 kinobesøk er et abonnementsbesøk. Tilbudet har vært etterspurt, så vi er meget optimistiske på at tilbudet vil bli godt tatt i mot, sier Erlend Bøksle, markedsdirektør i Nordisk Film Kino.

– Etter en ekstremt sterk sommer med «Barbenheimer», er vi nå i en litt roligere periode før vi går inn i jula med sterke kort som Konvoi, Wonka og Den første julen i Skomakergata. Neste år blir spennende da streiken i Hollywood satt mange av produksjonene på pause, så veldig gledelig at streiken ble avblåst og at skuespillerne nå er tilbake i arbeid, sier han.

Powered by Labrador CMS