Film og tv

Planlegger Skandinavias største filmstudioby: – Vil ha enorme ringvirkninger

Kan dette løse bransjens utfordringer? Et område på størrelse med 25 fotballbaner, 45 minutter unna Oslo, kan bli til et filmmekka i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Det synes å være bred enighet i filmbransjen om at flere filminnspillinger bør legges til Norge.

Slik situasjonen er i dag, spilles mange store norske filmproduksjoner inn utenlands. Dette håper Studio City Norway å gjøre noe med:

Et område på størrelse med 25 fotballbaner, 45 minutter unna Oslo, kan bli til et filmmekka i Norge.

Studio City Norway planlegger nemlig Skandinavias største studioby for film- og TV-produksjon.

Fokuset på grønn produksjon vil trolig få større betydning for valg av «location» fremover

Ifølge dem viser analyser en voldsom global vekst i film- og drama produksjon. Fra 200 mrd. US$ i 2020, til forventet 400 mrd. i 2030. Men i Norge henger vi noe etter.

– Vi mangler studioer med tilstrekkelig kapasitet. Vi har ikke mange nok filmarbeidere med etterspurt kompetanse. Den norske insentivordningen (offentlig støtte til filmproduksjon) er ikke konkurransedyktig med utlandet, sier daglig leder, Dag Hvaring.

Foto Dag Hvaring og ordforer Saxe Froshaug. Foto: Indre Østfold kommune

– Vil det ha enorme ringvirkninger

Ordfører Saxe Frøshaug i Indre Østfold kommune har fulgt forprosjektet tett og mener en filmby vil ha stor betydning for hele Østfold-regionen. Han mener dette kan bli en av de viktigste næringsetableringer i Indre Østfold på mange tiår.

– Dersom dette prosjektet realiseres, vil det ha enorme ringvirkninger, ikke bare et betydelig antall kompetansearbeidsplasser i mange bransjer, men også gi positive effekter for kulturliv, utdanningsinstitusjoner, destinasjonsselskaper, samt vekstmuligheter for de mange små og mellomstore bedrifter som allerede finnes i regionen vår, sier han.

En studioby vil øke kapasiteten for norske produksjoner, skape mulighet til å hente hjem produksjoner som gjennomføres i utlandet, og øke mulighetene for å trekke internasjonale produksjoner til Norge, mener de.

Prosjektet har ambisjoner om å være blant verdens mest bærekraftige studiokomplekser. Hvaring har jobbet med bærekraft i mange år, vært med å bygge opp EAT Foundation fra oppstarten i 2013, og mener en helhetlig tilnærming er eneste løsning.

Et ønske i bransjen

Før pandemien ble cirka én tredjedel av norske filmer eller produksjoner spilt inn i utlandet, ifølge Sveinung Golimo, leder av Produsentforeningen i Virke og produsent i Nordisk Film.

Under pandemien måtte produksjoner som hadde planer om å filme i utlandet, finne alternative løsninger i Norge, eller utsette produksjonen.

Det ender med at vi sender masse produksjoner ut, og så får vi masse Tom Cruise tilbake

Dette har vært positivt på flere måter, men Golimo tror flere produksjoner vil dra ut igjen på grunn av billigere arbeidskraft og skatteinsentiver, selv om det er flere faktorer som gjør at mange vil spille inn i Norge.

– Fokuset på grønn produksjon vil trolig få større betydning for valg av «location» fremover også, og demme litt opp for flukten ut. Forhåpentligvis vil de som bestiller innhold også være villige til å legge noe ekstra penger og finansiering i at ting skal produseres grønt, lokalt i Norge, sier han.

Må se på insentivordningen

Under et arrangement som ble avhold på BI for noen uker siden, der fremtiden til de ulike bransjene i kultursektoren ble diskutert, snakket leder av Norsk Filmforbund, Elisabeth O. Sjaastad, blant annet om verdien av at flere norske produksjoner legges i Norge.

Da påpekte hun at det både har en verdi i et grønt perspektiv, men også med tanke på arbeidsplasser, og det rent kunstneriske – at skogen i Østfold faktisk er skogen i Østfold og ikke skog i et østeuropeisk land som prøver å etterligne skog i Østfold.

– Det er tøft å finansiere film, og vi har hatt et støttesystem som har basert seg på at produsentene skal ut og hente mest mulig internasjonal kapital. Det er selvfølgelig helt forståelig at produksjonene velger den typen finansiering som går på insentivordninger, der det har vært mye penger å hente ved å legge produksjoner ut, sier hun.

Foto Internasjonale samproduksjoner har det vært mindre av under pandemien, både innspillinger av utenlandske produksjoner i Norge, og norske produksjoner i utlandet. Her fra Mission Impossible-innspilling på Preikestolen. Skuespiller Tom Cruise henger i en rigg utenfor Preikestolen. Foto: Carina Johansen / NTB

Sjaastad mener vi må se på vår egen insentivordning, og hun forteller at det er noen av de rammebetingelsene de ser på fremover.

Vi har hatt et støttesystem som har basert seg på at produsentene skal ut og hente mest mulig internasjonal kapital

I dag kan internasjonale produksjoner søke på insentivordningen, som kan gi millioner i støtte for å spille inn i Norge. Slik har man blant annet sørget for å få Tom Cruise til å gjøre sine Mission Impossible-stunt på Preikestolen.

– Enhver moderne insentivordning må både være grønn og ta høyde for de nasjonale produksjonene. Ellers ender det med at vi sender masse produksjoner ut, og så får vi masse Tom Cruise tilbake, sier hun, og legger til:

– Vi vil ha litt Tom Cruise og mange norske filmer, og det betyr at vi må holde på de norske produksjonene også.

– Våre medlemmer synes det er kjempegøy å få masse utfordringer med stunt og store spektakulære ting når Tom Cruise kommer, men hjertet deres ligger ofte i å få være med og realisere de norske filmene. Det er ikke sånn at Tom Cruise kan erstatte alle norske filmproduksjoner.

Powered by Labrador CMS