Nytt dypdykk i «Lykkeland»

Søndag 2. januar er det klart for premiere på den andre sesongen ut i serien «Lykkeland».

Der gryende optimisme og pionerånd preget første sesong, blir bildet nå et litt annet. I sesong to, som tar fatt fem år etter at forrige sesong tok slutt, er det en råere virkelighet med grådigheten som drivkraft vi kastes inn i. Dykkere og oljearbeidere jobber på spreng og presses til det ytterste.

Handlingen i de åtte nye episodene tar for seg årene fra 1977 til 1980, og skuespillerne Anne Regine Ellingsæter, Paal Herman Ims, Malene Wadel, Bart Edwards, Pia Tjelta, Per Kjerstad, Ole Christoffer Ertvaag og Mads Sjøgård Pettersen er sentrale.

– Nå gleder vi oss veldig til å presentere denne sesongen, sier regissør Petter Næss til NTB – og kan fortelle om mange utfordringer underveis. Koronarestriksjoner av ulike slag preget innspillingen.

– Vi måtte øke tempoet, og det var koronatesting av alle – hver eneste dag. Stemningen på settet bar preg av at vi hver dag lurte på om vi måtte stenge ned, forteller han og sier han tror han kan ha satt rekord hva antallet hurtigtester angår.

– Jeg må ha testet meg over hundre ganger, slår han fast om tiden med innspilling, der pauser og omskriving av manus måtte til for at kabalen skulle gå opp. Noe som ifølge produsent Synnøve Hørsdal i Maipo film kostet i overkant av ti millioner kroner, ifølge enerWE.

– Pauser koster, og dyrt er det også å starte opp igjen, bekrefter regissøren.

Menneskelig drama

Deler av innspillingen foregikk i et vinterkaldt Vilnius, der innspillingsteamet og skuespillerne ble innlosjert på et eget hotell.

– Det bar rett opp på hotellrommet etter endt innspillingsdag, men vi fikk da et konferanserom til disposisjon, der man kunne samle seks personer av gangen til sosialt samvær. Det ble noen ganske fornøyelige fester ut av det, se for deg at det står en person og danser i hvert hjørne av rommet, ler regissøren. Og legger til at de planlagte 110 innspillingsdagene ble kortet ned til 87. Tiden i Vilnius ble også skåret ned til halvparten av planlagt tid, og antallet statister måtte reduseres kraftig.

Nå er Næss bare veldig lettet over å ha fått sesong to i havn, og han sier publikum kan vente seg en kombo av god underholdning og alvor når et skikkelig dypdykk i Norges Klondyke står for tur.

– Det er selvfølgelig mye menneskelig drama også i sesong to, og så håper jeg vi har klart å formidle følgende: Det at vi i dag kan nyte godt av stor velstand, det har hatt en pris, sier regissøren. Og tilføyer at «Lykkeland» også tematiserer hva som kan skje når «penga rår».

– Det gikk på bekostning av sikkerhet og menneskelige hensyn, slår han fast. Og røper at både Bravo- og Alexander Kielland-ulykkene skildres i ulike sekvenser.

Snudd på hodet

Næss synes også det er spennende å skildre en landsdel som på kort tid opplevde å bli snudd helt på hodet. Fra å kanskje henge litt etter resten av landet, var det nå i Stavanger det plutselig skjedde. En egen festrus bredte seg, puber dukket opp på hvert et gatehjørne og gjorde det nå vanskeligere for bedehusene å opprettholde sin tidligere appell.

– Festbyen Stavanger vokste fram i et voldsomt tempo, pengene satt løst hos oljearbeiderne så utelivet blomstret, sier regissøren – som syntes det var moro å skildre nettopp denne delen av historien. Nå håper Petter Næss det kan bli en tredje sesong av serien, men understreker at avgjørelsen ligger hos NRK.

– Personlig synes jeg det er et ansvar NRK har, dette å fortelle denne viktige biten av norsk historie. Det er en slags hovedfortelling om landet vårt, det at vi gikk fra fiskerinæringa og over til noe helt annet; vi ble på kort tid en oljenasjon.

– Det er nesten vanskelig å fatte hvor mye dette har betydd for velstanden vår. Jeg håper unge som ser serien tar dette med seg: Rikdommen kom ikke av seg selv, det var noen som ofret ekstremt mye for at vi skulle ha den levestandarden vi har i dag.