Annonse
– Det kan virke som en kunstnerisk slapphet, og en idemessig tørke at man ikke klarer å finne bedre begrunnelser for hvorfor man lager disse filmene , sier regissør Erik Poppe om alle krigsfilmene som har blitt, og skal lages i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB
Enda flere norske krigsfilmer i anmarsj

– En idémessig tørke

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Regissør Erik Poppe har tidligere laget filmen «Kongens nei», en av Norges mest suksessfulle krigsfilmer. Nå er han i gang med en ny film om landssvikeren Vidkun Quisling.

Han er ikke alene om å lage film om andre verdenskrig. «Krigen» har vært tema for flere storfilmer og TV-serie-suksesser de siste 12 årene. I tillegg til Poppes film «Quisling» har også filmene «Kampen om Narvik», «Krigsseileren» og «Konvoi» premiere i løpet av 2021 og 2022.

Selv om Erik Poppe er i gang med sin andre krigsfilm, er han selv ikke særlig fan av krigsfilmer, og synes de aller fleste av filmene om krigen gjentar seg selv. Han presiserer derimot at det likevel er viktig at andre fortsatt forsker på den, men at det stadig lages nye filmer om den mener han minner om en kunstnerisk slapphet.

– Det kan virke som en kunstnerisk slapphet, og en idemessig tørke at man ikke klarer å finne bedre begrunnelser for hvorfor man lager disse filmene – annet enn at det bare skal være action og spenning. Jeg skjønner at man vil tjene penger, men for de som opplevde dette kan det jo virke som en hån at ting populariseres og forenkles ned i det banale, sier Poppe til NRK.

Selv er regissøren opptatt av å fortelle andre historier enn selv krigen i krigsfilmene sine. Blant annet ville han i «Kongens nei» studere angrepet på demokratiet og sammenbruddet av staten som institusjon nærmere.

Dagbladet-anmelder og manusforfatter Christopher Pahle mener norske krigsfilmer har noen klare problemer.

– Dette blir jo en generalisering, men vi har en tendens i Norge til å fortelle kun én type historier om krigen. Ganske endimensjonale helteberetninger om tapre nordmenn som står opp mot okkupasjonsmakten, sier han til NRK.

Det mener anmelderen handler om en berøringsangst for tematikk som tvil, ambivalens og moralske gråsoner. Kort sagt: De historiene som viser at mennesker er mennesker, også i krig.

Annonse
Annonse
Annonse