Annonse
Nordkapp filmfestival har Knut Erik Jensen som sin åndelige beskytter. Her etter visning av trilogien til «Lengsel etter Nåtid». Foto: Tove Andersson
Knut Erik Jensen

Finnmarks filmfar fyller 80

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Dette skjer nå, i forbindelse med filmregissør Knut Erik Jensens 80-årsmarkering, en «En Heftig & Begeistret Markering» 4.-11. oktober 2020.

«En helt særegen musikalitet løper gjennom Knut Erik Jensens filmer. Kameraet er ofte som en fiolinbue som varsomt stryker over mennesker og landskap …» skildrer Gunnar Iversen i «Årbok for Nordkapp 2017».

Hovedutvalget for Oppvekst, kultur og velferd i Nordkapp kommune, ønsker å opprette et filmfond / stipend i Knut Erik Jensens navn.

– Vi er så heldige å være vertskommune for en stor filmskaper, og det er en markering i oktober, sier Heidi Holmgren (Sp), leder for Oppvekst, velferd og kultur i Nordkapp kommune, som fremmet forslaget.

Knut Erik Jensen har vært en av de aller viktigste dokumentarfilmregissørene i Norge fra 1970-årene til i dag. Feiringen vil inneholde debatter om både nyere spionhistorie og filmens kunstneriske kår.

Stor produksjon

Han er født i Honningsvåg på Magerøya i året tusener av nordmenn ble flyktninger i eget land, året 1940. Han ble cand.mag. i 1970 med fagene historie, fransk og russisk og han studerte ved London International Film School, og var en del av kunstnermiljøet rundt billedkunstneren Bjarne Holst (1944-1993) i Honningsvåg. Ungdommens nattlige møter førte til beslutningen om å lage avis. Navnet ble «Liigtaarnen», for å «virke som en liktå på borgerskapets fot». Felles for flere i miljøet var deres erfaring med å vokse opp etter «den brente jords taktikk». Knut Erik Jensens portrett av vennen Kåre Kivijärvi i dokumentaren «Jeg er uten forbilder» er røff som Finnmarks natur og poetisk som Finnmarks kultur.

Tove Andersson

«Heftig & begeistret» skulle bli en av de mest sette norske filmene på kino noensinne og gi ham Amandaprisen, både for beste kinofilm og beste dokumentar. Dokumentaren er en skildring av Berlevåg Mannsangforening, som vi følger i hverdag og på en reise til Murmansk. Filmen ble vist over hele verden og Jensen fulgte opp suksessen med kinodokumentarene På Sangens vinger (2002, om mannssangforeningens reise i USA i 2001 da landet ble rammet av angrepet på World Trade Center.

Hans mest kjente fjernsynsproduksjon er serien «Finnmark mellom øst og vest» (1986). Her ble krigen skildret nedenfra, fra vanlige menneskers perspektiv, på en mesterlig måte. Serien ble en stor suksess, og Jensen fikk i 1986 Amandaprisen for beste dokumentar for denne serien.

Finnmark ble særlig hardt rammet under andre verdenskrig. Både den politiske historien, landskapet og livsvilkårene i nord var med på å sette preg på kunsten og kunstneren selv.

Det var krig, 50.000 mennesker i Finnmark og Nord-Troms ble evakuert og fordrevet. Honningsvåg ble brent ned. Bare kirken sto igjen. Mens flyktninger igjen begynte å banke på døren her i nord, ville Jensen fullføre filmprosjektet «Lengsel etter nåtid».

I fyr og flamme

I Nordkapp kinos nyoppussede lokaler ble filmskaperen og de to unge skuespillerne, Ellinor Haug Jensen (17), som går i sin fars fotspor, og Kristian Johansen intervjuet under fjorårets filmfestival. Ingrid Dokka fra Nordnorsk Filmsenter var debattleder.

Tre deler av spillefilmprosjektet Lengsel etter Nåtid ble vist, trilogien «Skredskogen», «Morgen» og «Minnesmerket» – til jubel fra tilskuerne.

80-årsfeiringen er som seg hør og bør oppkalt etter Heftig og begeistret , filmen om Berlevåg Mannsangforening fra 2001 som fikk 500 000 på kino i Norge før den reiste ut i verden.

En gutt og en pike ligger i Skredskogen, et kjent landskap som besøkende i Honningsvåg kan se i fjellet over byen, som hindrer snøskred i å begrave byen. De bringes ut og inn av fortid og nåtid, fantasier og virkelighet på Jensens måte – uten et ord. Nordnorsk Filmsenter, som bevilget 560.000 kroner til novellefilmen, begrunnet dette med at filmen har et «assosiativt og modernistisk filmspråk, som oppleves både forfriskende og nyskapende, med en sterk Knut Erik Jensen-signatur». 

«Morgen» hadde premiere i 2018 og er også støttet av Nordnorsk Filmsenter. Den kvinnelige hovedrollen spilles av den norsk-russiske operasangeren Lilly Jørstad, som etter elleve års kamp fikk norsk statsborgerskap.  Filmen stiller spørsmål rundt hva i menneskets natur som utløser krigerske og voldelige handlinger. Kan det skje igjen?

Under feiringen blir det visning av «Iskyss» fra 2008, en spillefilm basert på historien til KGB-spionen Gunvor Galtung Haavik. Det blir også foredrag med forfatteren Trine Hamran om blant annet vennen Frode Berg, «Min gode venn, en norsk spion?»: Om livet ved grensen, vennskap, spionasje og «ny kald krig». Trine Hamran er forfatteren bak «En god nordmann», der hun gikk hardt ut mot E-tjenesten.

Tove Andersson

Flytter man blikket vekk fra det vakre Honningsvåg byr på; Aurora borealis, Nordkapp-platået og midnattssolen, faller det på spiret på langkirken og dermed på byens tragiske forhistorie. Kirken var nemlig det eneste som ble spart under krigen.

Kortfilmen «Kirken den er et gammelt hus» fikk juryens spesialpris under filmfestivalen Polar Lights i Murmansk. Filmen er basert på Honningsvåg kirke. Jensen vant også hovedprisen for dokumentaren «Det akutte menneske» om Mads Gilbert. Likevel uteble filmstøtten til «Lengsel etter nåtid».

Knut Erik Jensen opplever å møte en forventning om at kunst skal «forstås».

– Jeg har skapt mitt eget uttrykk, og de som kjenner det vet at jeg ikke er så opptatt av dialog, men av litt mer svevende ting, sier Knut Erik Jensen med et skøyeraktig smil. Med humoristiske innslag via filmselskapets nettside, har han skapt blest om prosjektet.

På Nordkappkonferansen vil blant annet Tonje Haugland Sørensen, postdoktor ved Universitetet i Bergen, sette søkelys på hvordan andre verdenskrig blir fremstilt i norske spillefilmer. I sin doktorgrad behandler hun spesielt hvordan Knut Erik Jensens filmer bringer inn nye perspektiver om hvordan og hvorfor krigen i Nordområdene skiller seg ut i denne sammenhengen. I andre del av konferansen debatteres statlige og/eller regionale tilskuddsmidler: Hvorfor «må» filmen begrenses som kunstart, helt ulikt de andre kunstartene? Hvem bestemmer? Hvorfor er det sånn? Hva kan endres? Hva er filmkunstens egentlige funksjon?

Et panel bestående av anerkjente fotografer, artister, skuespillere og næringsutviklere deltar.

Et utvalg av Knut Erik Jensens filmer

  • Farvel da gamle Kjelvikfjell, 1974

  • Ingøy på Ingøy, 1976

  • Mørketid, 1981

  • Svalbard i verden, 1983

  • Kald verden, 1986

  • Min verden, 1987

  • Natur–barn–natur, 1987

  • Jeg er uten forbilder, 1990

  • Fanget av lyset, 1992

  • Min kjære venn, 1994

  • Tilintetgjørelsen, 1997

  • Vi er her for å dø, 2004

  • Ruiner i paradis, 2004

Spillefilmer

  • Stella Polaris, 1993

  • Brent av frost, 1997

  • Når mørket er forbi, 2000

Kinodokumentarer

  • Heftig og begeistret, 2001

  • På sangens vinger, 2002

  • På hau i havet, 2004

Kilde: Iversen, Gunnar: Knut Erik Jensen i Norsk biografisk leksikon på snl.no

 

Annonse
Annonse

Et utvalg av Knut Erik Jensens filmer

  • Farvel da gamle Kjelvikfjell, 1974

  • Ingøy på Ingøy, 1976

  • Mørketid, 1981

  • Svalbard i verden, 1983

  • Kald verden, 1986

  • Min verden, 1987

  • Natur–barn–natur, 1987

  • Jeg er uten forbilder, 1990

  • Fanget av lyset, 1992

  • Min kjære venn, 1994

  • Tilintetgjørelsen, 1997

  • Vi er her for å dø, 2004

  • Ruiner i paradis, 2004

Spillefilmer

  • Stella Polaris, 1993

  • Brent av frost, 1997

  • Når mørket er forbi, 2000

Kinodokumentarer

  • Heftig og begeistret, 2001

  • På sangens vinger, 2002

  • På hau i havet, 2004

Kilde: Iversen, Gunnar: Knut Erik Jensen i Norsk biografisk leksikon på snl.no

 

Annonse