«Vindens historier»: – Selv den letteste bris bryter inn i det vi driver med

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Frustrasjon over motvind fikk meg til å fundere over hvordan vinden styrer menneskene. Selv den letteste bris bryter inn i det vi driver med. Få ting gjør meg mer rastløs enn vind, og ved å utforske den kunne jeg dra nytte av det.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Vinden former både natur og samfunn. Den har styrt seilskuter mot nye kontinenter og lemper fra seg frø på steder der arten aldri har vokst. Den avgjør hvor det regner og hvor snøen legger seg på tinende isbreer. Uvær er bare en del av dette, men har vært en naturlig drivkraft i menneskets utforskning av vinden.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Historien om Vilhelm Bjerknes, som la grunnlaget for moderne værvarsling, er ikke ny, men jeg tror det er underkommunisert hvor stort dette var. Rundt 1920 satt de unge meteorologene hans på et loft i Bergen og tegnet værkart. Ikke bare utviklet de en teoretisk modell for lavtrykk, de gjorde stormfysikk til noe man kunne se for seg. Røde varmfronter og blå kaldfronter ble en naturlig del av verdens TV- og avisværvarsler.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Mange av historiene ropte etter sin egen form, som ofte skilte seg fra de andre. Å samle dem krevde en del tilpasning.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Avsporing. Jeg får et innfall som leder til lange nettsøk, og med ett er det tvingende nødvendig å skrive om noe annet enn jeg hadde tenkt. Det er gøy, men ikke effektivt.

Hva vil du oppnå med boken?

– At folk forbinder noe nytt med vinden etter å ha lest den, at de stiller sine egne spørsmål og forteller sine egne vindhistorier.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– At vinden har en betydning leseren ikke før har tenkt på.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Noen som aldri har vært spesielt interessert i været.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Havoseanet av Alessandro Baricco. Den har jeg sikkert lest fem ganger, og jeg husker fortsatt ikke handlingen. Likevel vet at jeg at jeg når som helst kunne ta den ut av bokhyllen, åpne den på en hvilken som helst side og finne noe pussig og vakkert.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– En dag under pandemien, mens jeg satt og leste Jón Kalman Stefánssons Sommerlys. Og så kommer natten, slo det meg: Jeg hadde ikke trengt å ha noe eget liv. Det ville være nok å sitte her og lese Jón Kalman Stefánsson.