Noen måneder før Shabana Rehman døde, ba hun Morten Traavik om hjelp til å skrive historien om sitt liv

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Dette er jo først og fremst Shabanas egen bok, som jeg har hjulpet henne med å fullføre, og ikke noens bok om Shabana. Lenge før hun fikk kreftdiagnosen i tidlig 2022, hadde hun inngått en bokavtale med Vigmostad & Bjørke. Sykdommen ble jo en både definitiv og uforutsigbar ny deadline.

– Tidlig på høsten ba hun meg først om å bli hennes manuskonsulent, men etter hvert som hun ble dårligere, ble jeg oppgradert til medforfatter. Inn i det siste var hun krystallklar på at jeg skulle fullføre boken, også om hun ikke overlevde.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Shabana skrev selv tre uker før hun døde:

«Dette er 'min' definisjon på kulturarven jeg ønsker å gi 'nye' Norge.

Og da må jeg inn i hvordan jeg er blitt skrudd sammen i dette 'nye' Norge. Hvorfor individets frihet ble så viktig, noe som hverken podcasten eller (den kommende) dokumentaren om meg gått inn på i det hele tatt. Det er de andres blikk og definisjoner.

Det er det som bor, har vokst frem og lever inni meg som skal ut – uavhengig om jeg lever eller ikke i denne verden.»

– Hun ønsket å frigjøre sin 'litterære stemme' med denne boken, som hun sa. Jeg synes vi har klart det fint, sammen.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Når man har levd så store deler av sitt voksne liv i offentligheten som det Shabana gjorde, med ofte omdiskuterte og spektakulære ytringer og stort mediegjennomslag, blir man lett andres projeksjonsflate mer enn en person – eller en figur mer enn et menneske.

– I arbeidet med boken har jeg hatt full tilgang på Shabanas etterlatte og omfattende arkiver av både upubliserte og tidligere publiserte tekster, personlige notater, korrespondanse og så videre. Det vil nok komme frem både nye og mer detaljerte opplysninger fra hennes livshistorie og virksomhet, og dessuten mye ny informasjon fra kulissene i den såkalte Født Fri-saken, som på mange måter ble hennes banesår.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Da Shabana døde, hadde hun bare fått skrevet utkast til to kapitler av boka. Så da sto jeg der alene igjen, med sorgen over en nær venn og stafettpinnen til en 10.000-meter-etappe ut i det relativt ukjente. Heldigvis hadde vi fått snakket lenge og mye sammen over tid om både tittel, struktur og tematikk, og hun var klar og ved full bevissthet helt til den siste uken av livet sitt.

– Selve bokprosessen har for min del i stor grad bestått av å velge ut, redigere og sette sammen Shabanas egne tekster gjennom 25 år til en sammenhengende fortelling om livet hennes og erfaringene som formet henne som menneske, kvinne, aktivist og kunstner.

– For kunstner var hun. Også.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det var vel Nietzsche som sa at man må ha kaos i seg for å føde en dansende stjerne.

– Egentlig et ganske treffende livsmotto for Shabana. Kaos var hennes naturtilstand.

– Jeg tror at mange av kampene hun kjempet, for seg selv og andre, hjalp henne å fokusere. Hun fikk sine små og store arr av dem, men de ga henne samtidig energi og livskraft. Bortsett fra den siste kampen. Sånn sett er nok jeg den rasjonelle og strukturerte i samarbeidet vårt. Som regissør er jeg jo vant til å tenke i store, dramaturgiske linjer, på struktur og oppbygning av en fortelling. Det tror jeg har vært en stor fordel for å få knadd dette stoffet inn i en form.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg tror og håper at Mine ni liv vil gi et dypere innblikk i hvem og hva mennesket Shabana var, ikke i stedet for men i tillegg til alle overskriftene og kontroversene. Hun var definitivt en kriger, men samtidig både sårbar og utsatt. Alle kampene hun tok kostet både henne og folk rundt henne masse, noe som bare gjør motet hennes enda større i mine øyne. For det er stor forskjell på å være fryktløs, som hun absolutt ikke var, og modig.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg er ikke så glad i å gi bruksanvisninger til lesere – men det er selvsagt fint om man sitter igjen med både en dypere forståelse av mennesket Shabana Rehman, og av hennes perspektiver på mange av de viktigste mellommenneskelige problemstillingene i vår tid.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Det hadde vært flott om den en dag blir oversatt til urdu, så Shabanas mor kan lese den.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Umulig å svare på. Det er altfor mange. Jeg vil anbefale andre å lese bøker. Punktum. Helst flest mulig. Og ikke på skjerm! Ordene fester seg på en helt annen måte når man investerer den lille ekstra innsatsen det er å holde, lese og bla i en helt virkelig bok.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Shabana Rehman. Fordi hun var en dansende stjerne.