– Jeg håper hun vil bla i den også når hun en gang blir voksen. En del av henne er bevart i disse diktene

­

Hva skriver du dikt om?

– Enkle, hverdagslige ting og hendelser, som sett gjennom en fireårings øyne slett ikke er enkle og hverdagslige, men på sitt vis fulle av visdom og innsikt. Jeg skriver om konkrete ting som en regndråpe eller en snegle. Men også om å springe på toppen av en sky, og om svarttrostens drømmer.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Diktene har blitt til gjennom et års tid mens jeg daglig syklet datteren min til barnehagen. Mange foreldre har smilt av forunderligheter barna sier. Jeg begynte å samle på slike utsagn og setninger, som speilet verden slik hun så den. Disse setningene ga meg impulsen til å skrive, og har blitt førstelinjen eller tittel på hvert dikt. Slik sett har vi skrevet dem sammen.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg er poet av natur og det er et sterkt lyrisk drag også i romanene mine, så spranget er egentlig ikke så stort. Når det i år har blitt to reine diktbøker samtidig – en for voksne og en for barn – skyldes det en kombinasjon av lyst, vilje og tilfeldigheter.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Hva en forfatter vil formidle er ofte det som vanskelig lar seg formidle. Jeg ønsker å skrive enkelt, men samtidig rikt og mangetydig. Et dikt skal på den ene siden være opplagt, på den andre siden uutgrunnelig. Det skal enkelt la seg forstå, men samtidig bevare sin egen gåtefullhet. Ikke for å gjøre seg lukket og påtatt dypsindig, men for den åpne gåtens skyld. Man skal kunne se noe nytt eller oppleve noe litt annet hver gang man leser. Enten i selve diktet, eller i seg selv.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Diktet «Jeg snakker ikke tungt».

– Da datteren min sa akkurat den setningen, bestemte jeg meg for å huske den og skrive den ned straks jeg kom hjem. Det ble begynnelsen på resten av boka.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide, eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– For min del oppstår diktene eruptivt og spontant. Dikt er språklig, fortettet energi, og det gjelder å ivareta denne energien slik at den også er følbar hos leseren. Det handler for meg om å finne balansen mellom intuitiv spontanitet og analytisk kontroll.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg er nok som de fleste forfattere opptatt av begge deler. I vår kortpustede, oppstykkede tid skulle alt ligge til rette for at diktet kunne ha gode livsvilkår. Men jeg er ikke sikker på om alt var så mye bedre før. Diktlesere har alltid vært i mindretall.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Det er mange, og det har vært ulike skikkelser etter hvert som jeg har blitt eldre og mitt eget syn på diktning har endret seg. Og det har ikke alltid vært forfattere.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Datteren min, Maria. Jeg håper hun vil bla i den også når hun en gang blir voksen. En del av henne er bevart i disse diktene. Hennes betraktninger og utsagn om verden som både hun og jeg ellers ville ha glemt.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Skamløst nok vil jeg si min andre diktsamling av året, Så nær det synlige krever. Den ble skrevet parallelt med Til slutt blir alle hester. To vidt forskjellige bøker, som begge ble forløst ved at jeg nærmet meg språket med mindre ærbødighet. Noe jeg lærte av min fireårige datter.