Forfatter Øyvind Vågnes
Foto

Forfatter Øyvind Vågnes er aktuell med romanen «Ei verd utan hestar», som tar oss med på en stor reise – både geografisk og historisk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

USA under lupen i litteraturen

Publisert: 30. september 2022 kl 09.25
Oppdatert: 30. september 2022 kl 09.25

­Ferden går via borgerkrigen i USA, til prøvesprengninger i Nevada-ørkenen og fram til vår egen tid. Ambisiøse «Ei verd utan hestar» har rukket å høste fine skussmål fra anmelderhold. Fra Bergens Tidendes kritiker heter det blant annet at forfatteren har skrevet «en mangetydig roman som setter dagsaktuelle problemer inn i en større tidshorisont, og som snakker på vegne av kommende generasjoner».

I romanen møter vi Tord, som reiser til USA for å delta på en rekonstruksjon av en slagscene som fant sted under den amerikanske borgerkrigen, der tippoldefaren hans var med.

– Det var ikke noen konkrete hendelser som satte i gang romanen, det er nok riktigere å si at boka vokste ut av flere interesser jeg har hatt i mange år, sier forfatteren.

I boken møter vi ikke bare Tord. Flere karakterer som hører til i samme slekt, noen av dem lever atskilt fra hverandre i ulike historiske epoker, tar ordet.

Forfatter Øyvind Vågne
Foto

Forfatter Øyvind Vågnes lar seg fascinere av folk som går helt opp i historiske hendelser. I romanen lar han oss følge Tord, en mann som går i fotsporene til tippoldefaren – som medvirket i den amerikanske borgerkrigen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Man kan jo kalle denne romanen for en historisk slektsroman, men boken har en komposisjon som bryter med det en forventer seg av sjangeren, da den ikke er kronologisk. Den foretar store hopp i tid og rom. Det krevde en gjennomtenkt struktur, men grepet åpnet for at det var mulig å fortelle noe om disse karakterene på en måte som jeg ellers ikke hadde kunnet, sier forfatteren videre til NTB.

Store mengder research

Saken fortsetter under annonsen

Vågnes har også villet si noe om dette allmennmenneskelige; At vi tenker på- og forestiller oss livet til våre forfedre.

– Jeg tror alle er opptatt av de som kom før oss. Det er så mye vi ikke kan vite, men da fyller vi på med fantasier og spekulasjoner, sier forfatteren, og legger til:

– Når jeg ser på et fotografi fra gamle dager, av folk som jeg aldri har møtt og vet fint lite om, men som jeg selv aldri hadde eksistert uten, så føler jeg på en slags nærhet. Og avstand. Man trenger ikke gå så langt tilbake heller. Begge foreldrene mine er borte, og når jeg ser på et fotografi av moren min som liten, tenker jeg på hvem hun var – og hvordan verden så ut for henne. Slike tanker vokser det fram fortellinger av.

«Ei verd utan hestar»
Foto

«Ei verd utan hestar» spenner opp et stort lerret. Romanen beveger seg fra den amerikanske borgerkrigen via atomsprengingene i Nevada-ørkenen, til vår egen samtid. Foto: Samlaget

Men forfatteren har ikke bare brukt fantasien. «Ei verd utan hestar» hadde ikke blitt til uten store mengder med research, forteller han.

– Å gjøre research til skjønnlitteratur er fascinerende, for en kommer alltid over noe man ikke visste at man lette etter. Mye av det som blir fortalt i boken har da også forankring i virkelige hendelser, men alle karakterene er diktet opp. De kommer fra et sted inne i skallen min, hele gjengen, slår han fast.

Ukjent terreng

Saken fortsetter under annonsen

Tord, romanens hovedperson, som lar seg fascinere av tippoldefarens voldsomme opplevelser, har heller ingen virkelig modell der ute, framholder Vågnes. Men han er ikke tatt helt ut av løse luften heller.

– Mer enn 6 000 soldater av norsk opphav kjempet på nordstatenes side under denne borgerkrigen, og dermed er det en del etterkommere etter disse her til lands, sier forfatteren. Som har skrevet fram to parallelle historier i boken.

I den ene delen viser kalenderen 2003, og Tord legger, ifølge med sin far, ut på den store Amerika-reisen. Ved siden av fortellingen om deres reise, ruller forfatteren også opp fortellingen til den unge Torjus Knudson, som skildrer krigen på 1860-tallet.

– Når disse fortellingene utspiller seg parallelt, fører det med seg både inderlige og ironiske scener. For ting viser seg ofte å ikke være slik man trodde, noe som fører fortellingen ut i ukjent terreng, fortsetter Vågnes.

– Denne fascinasjonen for Amerika som viser seg i bøker og filmer nå. Hvorfor er den så stor, tror du, Vågnes?

– Mange av fortellingene sirkler rundt utvandringen til Amerika, og drømmen om et nytt liv der. Det å legge et liv bak seg, for så å forsøke å bygge opp et helt nytt … Finnes det noe mer dramatisk i et menneskeliv, spør forfatteren – og legger til:

– Men fascinasjonen for Amerika handler om flere ting. Kontinentet har så mange motsetninger og kontraster, det er ikke til å bli klok på. «The cradle of the best and the worst», som Leonard Cohen synger.

Annonse

Ledige stillinger – kulturjobb