I sin debutbok skriver M. Seppola Simonsen gjennom en kvensk linse.

Foto: Heidi Furre

M. Seppola Simonsen:

– Selv hadde jeg satt veldig stor pris på at noen satte ord på den ambivalensen jeg følte rundt egen identitet

Publisert: 22. juni 2022 kl 08.05
Oppdatert: 22. juni 2022 kl 09.32

 

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver om identitet og tilhørighet, om natur og geografi. Diktene handler om det å være kvensk, om det å være nordlig og med det å være en del av noe større enn seg selv.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Jeg er selv kven, og diktene henspeiler min identitet som nasjonal etnisk minoritet. Ideene til de individuelle diktene kommer fra flere hold; fra naturen, historien og det kvenske språket. Et ord kan være nok til å inspirere flere sider.

Hvorfor dikt og ikke roman?

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg følte at det var mer passende, og kanskje også enklere, å tilnærme seg det kvenske igjennom dikt. Opplevelsene jeg ville beskrive passet ikke lett inn i noe så strukturert som en roman, og i poesien kjentes det som om jeg hadde frie tøyler.

– Det kvenske fikk lovt å være noe flytende og altomfattende, uten at jeg måtte knytte det opp mot en håndfast karakter eller et plot.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg ønsker å fortelle noe om hvem kvenene er til de som ikke nødvendigvis vet mye om oss, og så ønsker jeg at de som deler min identitet og opplevelse kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

– Selv hadde jeg satt veldig stor pris på at noen satte ord på den ambivalensen jeg følte rundt egen identitet.

Er det et av diktene dine du vil dele?

Saken fortsetter under annonsen

– Dette er et det titulære diktet, og jeg synes at det fanger mye av det jeg prøver å formidle med samlingen i sin helhet. Dessuten er jeg så glad i ordet «syđänmettä». Det er nok en grunn til at det ble tittelen.

i hjerte, gjennom alle kanalene
presser røttene mot
en dyp skog
syđänmettä
vinden hektes på tornene
mørkt, men varmt, er det
der sola ikke slippes

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Når jeg har fått en idé, skriver jeg et dikt relativt raskt, men det er sjeldent at et førsteutkast får være i fred. Jeg kan snekre i uker og måneder. For meg fungerer det fint å ta en pause fra et dikt til jeg nesten har glemt det, for så å komme tilbake og pirke.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Ja, man kan vel si det. Selv liker jeg poesi, og det falt naturlig for meg å skrive innenfor den tradisjonen. Jeg hadde ikke forventet noen stor interesse rundt samlingen utenom i det kvenske miljøet, men har blitt positivt overrasket.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

Saken fortsetter under annonsen

– Andre diktere er selvfølgelig til stor inspirasjon – Rolf Jakobsen, Mary Oliver, William Carlos Williams – men det er faktisk min tvillingsøster som har inspirert meg aller mest. Hun er ikke noen stor tilhenger av poesien, men hun leser alt jeg skriver og gir meg tilbakemelding. Det å skulle skrive for noen som hovedsakelig skyr dikt har hjulpet meg mye, og er noe jeg anbefaler.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– En politiker som tenker «Shit! Nå må vi gjøre noe for å redde dette språket og denne flotte kulturen før det er for sent.» Det er vanskelig å revitalisere uten midler, uansett hvor mange ildsjeler som brenner for det kvenske.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Om min samling vekket noen interesse for det kvenske, vil jeg anbefale Samuli Paulaharjus «Kvenene – et folk ved ishavet», hvor den finske forskeren Paulaharju reiser til 1920-tallets Finnmark og intervjuet hundrevis av kvener om deres liv og kultur. Et godt sted å starte om man vil lære mer om oss!

 

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

Saken fortsetter under annonsen

 

Ledige stillinger – kulturjobb