Lisa Him-Jensen er aktuell med ny diktsamling. Foto: David Rios

DERFOR DIKT: – Jeg er aktivt uinteressert i sannhet som en relasjon mellom diktet og virkeligheten

Redaksjonen
Publisert: 13. mai 2022 kl 08.00
Oppdatert: 13. mai 2022 kl 08.03

­Lisa Him-Jensen (41)

  • Yrke: Forfatter og billedkunstner

  • Utdannelse: MA i kunst, Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, årsstudium ved Skrivekunstakademiet

  • Bosted: Bergen

  • Aktuell med: Sifonofor

  • Forlag: Cappelen Damm

  • Antall sider: 80

 

Hva skriver du dikt om?

– I min siste bok «Sifonofor» skriver jeg om å lære, å begjære, om å være en del og å være en mangelfull helhet. Om det man vet og det man ikke kan vite. Diktene gjør nedslag i tre ulike faser i et menneskeliv og ser på dette mot bakgrunn av dets forbindelser, til andre mennesker, til samfunnet, til naturen.

– Bokens tittel «Sifonofor» er et annet ord for kolonimanet, en sart organisme som ser ut til å være ett enkelt dyr, men består av mange integrerte individer som ikke kan overleve adskilt.

Saken fortsetter under annonsen

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja, i den betydning at jeg bruker alt jeg finner og alt jeg har – av inntrykk, innfall, fantasi, erfaringer, minner, det jeg leser, ser og hører. Ellers er jeg aktivt uinteressert i sannhet som en relasjon mellom diktet og virkeligheten. Det å la være å forholde meg til sannhet gjør at jeg i diktene kan gå så langt jeg vil, lenger enn jeg ellers hadde gjort. Jeg dikter, rett og slett.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Siden jeg begynte å nærme meg tekst som en separat kunstform (jeg er også billedkunstner), har det jeg skriver vært dikt. Det er nesten ikke noe som jeg tenker på som et valg, selv om det vel er det. Jeg har stor glede av konsentrasjonen i det korte diktet, der bilder kan bryte mot hverandre på en liten flate. Jeg setter også pris på dynamikken mellom diktet som enkeltdikt, og den større ordenen det inngår i.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg går dit interessen min fører meg, siden bruker jeg diktet til å komme tett på fenomener og situasjoner og ta på dem. Jeg vet ikke hva jeg finner der før diktet, eller boken, er ferdig. Så jeg går ikke inn med en plan om å formidle noe bestemt.

– Skal jeg likevel forsøke å si noe, så ønsker jeg at diktene skal vise frem min interesse, nysgjerrighet og undring over verden og språket. At diktene skal være en sprekk, kanskje. At det også i leseren skal åpne seg noe, som jeg ikke vet hva er.

Saken fortsetter under annonsen

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Da velger jeg baksidediktet, fordi det sammenfatter bokens tematikk:

Det tar år, tiår
å se begjærenes verden rolig
i øynene; førtifem minutter
å gjenkjenne begjærets objekt

Jeg trengte en muse
og fant en som passet
Jeg trengte en ulykke
en ulykke kom
og med den en annen
slik det er sagt

I den botaniske hagen førte
det naturlige utvalgs sti fra
plante til plante, hele veien til
fakultetet, der jeg lærte å
analysere setninger, som
lot seg analysere

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Ofte sitter grunnformen til et dikt ganske tidlig – hvis det får lov til å bli med videre. Siden kan jeg skifte ut og flytte rundt på detaljer og på diktets plassering i det (potensielt) uendelige.

Saken fortsetter under annonsen

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Som jeg svarte på et av de tidligere spørsmålene, så opplever jeg ikke at jeg bevisst har valgt å skrive dikt. Min største drivkraft er å gjøre den aktuelle teksten så akutt, så god, jeg kan. Og senere: at boken skal bli så bra som jeg evner å gjøre den.

– Men selvfølgelig er det et sterkt ønske hos meg at boken skal bli lest – den må bli lest for å finnes som kunst. Og selvfølgelig vil jeg at den skal bli solgt. Derimot har jeg ikke kvantifisert «bli lest» eller «bli solgt».

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Det er nok alt jeg har lest som har hatt en sterk innvirkning på meg, som har overrasket og overveldet meg, og som har forsikret meg om at kunst er mulig, det vil si: at kunst kan overskride ens egen person og strekke seg utover. Heller dette enn et enkelt individ, tror jeg.

– Da jeg var yngre ble jeg ofte besatt av én spesifikk forfatter og leste alt av denne forfatteren. Slike perioder har jeg ikke riktig lenger, ikke på samme måte.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

Saken fortsetter under annonsen

– Kanskje Tone Hødnebø. Å lese bøkene hennes gir meg lyst til å anstrenge meg.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Da kan jeg anbefale Kristian Hæggernes fanzine-diktserie «Jenter fra Bergen», fordi det er lekne, gode dikt i et artig format. Sesong 24 er akkurat ute, og denne og de tidligere fanzinene kan kjøpes på blant annet Boksalongen i Bergen – for 10 kroner!