Datterens hyllest til far

Benedicte Strand har gitt ut et praktverk om sin far, Ragge Strand. Han var en unik fotograf som spesialiserte seg på portretter, presse, film, mote, industri og mat. Han elsket både yrket sitt og livet.

Gleden over livet er utgitt på Morgenvind forlag. Som misjonærbarn fra Madagaskar speiler det seg i Ragge Strands fotografiske liv fra ung til gammel over en periode på 60 år. Vi får vi et innblikk i norsk reklame og kulturhistorie.

Boken har 59 kapitler med mange bilder både fra hans yrkesaktive liv, men også egne tatt i privat og kunstnerisk sammenheng samt fra oppveksten som misjonærbarn. Flere sider ved Ragge Strand blir belyst, fra hans forhold til havet til en kvinnerolle i forandring, alt sett gjennom hans fotografiske blikk.

– Jeg ønsker å ta leserne med til fars barndom på Madagaskar og frem til han tar sine siste bilder fra sykesengen på Ullevål sykehus, forteller Benedicte Strand.

Aktiv til det siste

Han ble født på det Norske Misjonsselskap søsterhjem, Andranomadio, som betyr det rene vann, på Antsirabe, i juni 1928 til han døde i Oslo i februar 2008.

– Nesten 80 år gammel tok far fortsatt bilder med nerve. Boken er derfor mitt forsøk på å vise hans kreativitet i barndommen og ungdommen, og gjennom en lang yrkeskarriere som fotograf. Jeg forsøker å reflektere over hvilken måte liv og bilder er påvirket av hans oppvekst mellom to kulturer, den gassiske og den norske, og om det fargemettede land skap fra barndommen er å spore i hans sanselige billeduttrykk.

Første del av boken handler om Strands barndom frem til seksårsalderen i Antananarivo, hovedstaden på Madagaskar, der han bodde sammen med to eldre brødre, sin mor, Nanni Wormdahl Strand og faren, misjonsprest Ole Strand, i tilsynsmannsboligen som fulgte med farens stilling som tilsynsmann (biskop) for den Lutherske kirken (FLM) og de norske misjonærene på Madagaskar.

– Seks år gammel står han for første gang på norsk jord. Når han er 10 år gammel, reiser foreldrene ut igjen for å fortsette misjonsgjerningen og han og fire eldre brødre blir igjen i Norge.

Lærlingplass

Solbakken, misjonærbarnehjemmet i Stavanger, ble bygget med tanke på barn av misjonærer på Madagaskar, og det blir hans nye hjem i syv år.

– 17 år gammel reiser han til Oslo og får lærlingplass hos Svein A. Sturlason, og eksponeres for mange sider ved fotoyrket, etter hvert også pressen, sier Benedicte Strand.

I 1951 tar han svenneprøven hos sin 10 år eldre bror før han reiser til sjøs og opplever eventyret på den andre siden av Atlanteren, som tømmerhogger. Han er ute i drøyt halvannet år før han reiser hjem julen 1952 og får jobb som B-fotograf for norske filmer som Brudebuketten, Skøytekongen, Troll i Ord og Kasserer Jensen. Han tar også stillbilder til filmene Ung pike forsvunnet og Jakten.

Startet for seg selv

I 1954 begynner Ragge Strand i Billedbladet NÅ, som pressefotograf, og blir en av de store gutta med Leica, Hasselblad, Nikon og Canon. Han reiser landet rundt med kamera og dokumenterer et Norge i stor endring.

– Fire år senere begynner han for seg selv i Vibes gate, en stor guttedrøm går i oppfyllelse, og snart har han så mye å gjøre at den tidligere assistenten, Per Alfsen, kommer inn som en reddende engel.

Fem år til. Og så inngår de kompaniskap og flytter inn i større og lysere lokaler i Oscars gate 42. Stedet blir et knutepunkt for folk i reklamebransjen. Husstellkonsulenter, Art directors (AD-er), assistenter, fotografer, stylister og oppdragsgivere deltar til lunsj rundt det hvite bordet kalt Piet Heins ellipsebord, og deler latter og alvor, menneskelig innsikt, kunnskap og kreative idéer.

Kokebøker for Hellstrøm

Oppdragene favner vidt de første årene fra dokumentering av norsk industri i nord til motefotografering i sør, for så å snevre seg inn mot matfotografering.

– De siste bildene han gjør i profesjonell sammenheng er arbeidet med de første kokebøkene til Eyvind Hellstrøm på Bagatelle, forteller Benedicte Strand.

Foruten bilder fra barndom, ungdom og voksenliv, gir jeg et glimt inn i hans liv gjennom brev og intervjuer jeg har gjort med familie, venner og kollegaer. Boken er rikt illustrert med bilder fra hans oppvekst, bilder han selv tok, både privat og i profesjonell sammenheng, og som viser noe av utviklingen innen reklamefotografiet gjennom 50 år.

Gjennom hans private og profesjonelle liv ser vi hvordan et menneskes liv farges av det som ellers skjer i samfunnet av endringer, samtidig som han selv bidro til endringene.

– Hans aktive liv for å fremme fotografiets plass i offentligheten gjennom verv i ulike deler av fotobransjen viser hvordan han tok fotografiet som medium på alvor, og hvilke rettigheter det var viktig å få på plass for opphavspersonen til fotografiet.

Hans surrealistiske periode i slutten av 1970-årene vies plass i boken og nære øyeblikk mellom far og datter beskrives. I bakgrunnen ligger forholdet til kvinnen og en kvinnerolle i endring som en kilde til undring.