Bok om rettssaken mot Philip Manshaus: – Et forsøk på å forstå det uforståelige

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Den store drivkraften, ikke bare i arbeidet med «Den norske skyld», men i hele mitt forfatterskap er et forsøk på å forstå det uforståelige: Hvorfor begår mennesker onde handlinger? Hvem er vi som individer og samfunn i møte med ondskap, vold og ekstremisme? Men også: Finnes det håp?

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Boka utfordrer den offisielle fortellingen om at Philip Manshaus var en forvirret «identitetsshopper» og mislykket terrorist som ble radikalisert på nettet i løpet av kort tid. Hans destruktive utvikling virker å ha startet med morens selvmord i barndommen før de første tegnene på at noe var galt viste seg allerede i tenårene. Radikaliseringen må forstås som et sammenfall av hans personlige sårbarhet og den politiske samfunnsutviklingen i Norge og Vesten etter terrorangrepene 11. september 2001. Det er en tid som har vært preget av rasistisk syndebukktenkning som av ulike grunner har appellert til hvite menn som føler seg marginaliserte, ensomme og fremmedgjorte.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Jeg mener det blir for enkelt å påstå at en ellers velfungerende ung mann uten videre kan bli radikalisert av å henge i høyreekstreme ekkokamre på nettet. Ser man på terroristens oppvekst og miljøene han har vært en del av, finnes det flere fellestrekk mellom dem: enkle svar på komplekse spørsmål, forakt for svakhet, og en dyrkelse av konservative kjønnsroller og sterke lederskikkelser. Philip Manshaus' flørting med alt fra veganisme og selvmordsforherligende emokultur til ortodoks kristendom og høyreekstremisme vitner om en ung mann i dyp, eksistensiell krise som tyr til stadig mer drastiske løsninger på sine personlige problemer.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Målet med boka er å skildre hvordan den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag. Jeg håper den vil bidra til refleksjon over hvordan vi skal forstå ondskap, samt en sober debatt om hvorvidt noen bærer et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme i samfunnet vårt.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Kanskje noen nye tanker om personlig og kollektivt ansvar for å hjelpe enkeltmennesker som er i ferd med å bli radikalisert, og en større forståelse av den militante nasjonalismens plass i vår nære historie?

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Erna Solberg. Terrorangrepet og store deler av opptakten til det skjedde i hennes regjeringsperiode. Ofrene for terrorangrepet i Al Noor-moskeen har flere viktige budskap til henne og personer i hennes tidligere regjering som formidles i boka. De fortjener å bli lyttet til.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Rettssaken mot Philip Manshaus ble gjennomført under koronapandemien, noe som medførte at ingen andre enn sakens berørte parter fikk være fysisk tilstede i retten. Journalister, forskere og forfattere som meg selv måtte følge saken via en videolenke. Men i en rettssak som strømmes er det kameraoperatøren som bestemmer hvilket utsnitt man får se - stort sett er vinkelen på personen i vitneboksen. Det ga ganske store begrensninger for analysen, som ville blitt styrket om man i større grad kunne notere hvordan andre reagerte på Manshaus' opptreden. I tillegg ga tingrettens administrasjon svært lite og mangelfull informasjon i forkant av saken og opptrådte uvanlig lite smidig. Det var en veldig frustrerende prosess.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– «The Question of German Guilt» (1946), skrevet av den tyske filosofen Karl Jaspers.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Karl Jaspers, på grunn av hans store klartenkthet i spørsmål om skyld og ansvar for Holocaust. Selv om det er stor forskjell på folkemordet på jødene under krigen, lanserer Jaspers i denne boka mange tanker som også er relevante for å forstå utviklingen av høyreekstremisme og autoritære regimer i dag. Det er en lettlest bok man vil tenke over lenge.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At jeg trenger å ha folk rundt meg.