– Roman har alltid et element av løgn

Hva skriver du dikt om?

– Livet, mitt/vårt, og livet på kloden.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Alltid!

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Roman har alltid et element av løgn. Eventyr. Noe som sjelden er tilfelle med poesi.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Noen erfaringer, kanskje. Innsikter? Og noe med «håp», forventning.

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Diktet har jeg kalt «Kort preken for skvetne predikanter». Tittelen sier vel det meste om grunnen

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Et veldig komplekst spørsmål. Noen kan spontant finne uttrykk. Fiks ferdig. Noen finner langsomt form og fasong, et definitivt uttrykk.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg finner spørsmålet og problemstillingen irrelevant.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?

– Noen gigantiske forgjengere, på flere språk.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Mamma. Men hun har vært død i 20 år. Ellers: noen av de riktig gode formidlere i vårt språkområde.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Mia Berners oversettelse til svensk av Pentti Saarikoskis «Tiarnia-suite». Kosmisk, grunnleggende poetisk.