– Det finnes et helt system som er til for å begrense jenter og kvinners liv

Det sier Nancy Herz (24), som først gjorde seg bemerket da hun bokdebuterte med «Skamløs» sammen med Sofia Nesrine Srour og Amina Bile i 2017.

De tre startet en hel bevegelse der jenter snakket om uønsket sosial kontroll, skam, ære, sex, jomfrudom og utenforskap. Det ble mye ros på jentene – og prisheder, ikke minst fikk de Fritt ords honnør.

Men det kostet også. For selv om mange applauderte trioens innsats, reiste det seg også en og annen kritisk røst, og blant dem som ikke var udelt positive var Hertz egen mor. Bare ordet «Skamløs» var vanskelig for henne – der hun tok det bokstavelig og mente datteren satt og snakket offentlig om det å ikke eie skam. Å være æreløs er da også noen av de verste anklagene man kan få på arabisk, forteller Herz.

I kjølvannet av Skamløs-tiden ble det vanskelig mellom mor og datter, men Herz visste også at det lå noe spennende her. Ut av de krevende samtalene de hadde, vokste boken «Skal du ikke gifte deg snart» fram, som også skisserer opp morens historie.

– Allerede da vi skrev «Skamløs» tullet jeg om at jeg måtte skrive boka «Skamfull» om forholdet mitt til mamma, forteller Herz – som dybdeintervjuet moren hele vinteren 2020. Resten av 2020 brukte hun på å transkribere, lese, reflektere og forsøke å forstå. Hun forsto også at den hemmelige ingrediensen til forståelse, var kjærlighet.

– Jeg vant min kamp det øyeblikket jeg snakket med mamma om de vonde tingene, og vi klarte å gjøre det med innestemme, slår hun fast.

Kjemper også for mamma

At boken «Skal du ikke gifte deg snart. Og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet» slippes i betimelig tid opp mot 8. mars, synes Nancy Herz er fint.

– Jeg mener boken er et feministisk prosjekt på mange måter. For det første har jeg blant annet forstått at mamma ble dømt hardt for å oppdra en datter som bryter normene, og at konsekvensene av mine handlinger gikk hardere utover henne enn utover min far, sier hun. Og legger til at i mange kulturer får mor «skylden» hvis barna gjør noe galt, og det er mor som får føle på konsekvensene.

– For det andre handler denne nye boken om min egen frigjøringskamp, og at det var mulig å kreve min frihet og retten til å leve som jeg vil, uten at jeg måtte miste noe for å gjøre det, fortsetter forfatteren og aktivisten. Hun legger til at mange jenter og kvinner dessverre får oppleve at frihetskamp kan komme med en stor kostnad i form av eksempelvis tapt familie, rykte eller venner.

– Sist men ikke minst er boken også et innlegg i kampen mot patriarkatet. Jeg innså tidlig at det finnes et helt system som er til for å begrense jenter og kvinners liv. Noen steder i verden blir kvinner drept for å leve det livet jeg lever i dag, og selv i Norge finnes det lukkede miljøer hvor unge opplever en verre kontroll enn det jeg har opplevd.

– Jeg føler meg heldig som har mamma sin aksept når jeg skal kjempe mot denne ukulturen. Jeg har innsett at det ikke er foreldrene som er fienden, men patriarkatet som begrenser oss alle. Nå kjemper jeg både for og med mamma, utdyper Herz.

Feminisme i dag

Den unge studenten og forfatteren har mange tanker om hva feminisme bør handle om i dag.

– Like rettigheter og like muligheter, men vi må se alle former for undertrykkelse og privilegier i sammenheng. Selv om målet er like rettigheter og like muligheter, så finnes det ikke én løsning på alle likestillingsutfordringer.

Noen konkrete saker Hertz mener er viktige, er muligheten til fullt og fast arbeid, en likere fordeling av goder, samt anerkjennelsen av at ingen er fri før alle er fri. Hun nikker til at vi kan se en aldri så liten bølge med bøker som handler om frigjøring i ulike former akkurat nå.

– Tidligere har det vært en for stor kostnad knyttet til det å snakke om disse temaene. Men nå er det flere som snakker om det, og vi lar oss inspirere. Og folk lytter! Når det er sagt: Min generasjon er ikke den første som gjør dette, det er mange sterke kvinner som har banet vei for oss, sier Herz. Som langt fra vil påberope seg å være en som sitter med alle løsninger og fasiter.

– Det er ikke slik at alt lar seg løse bare man snakker sammen heller, men jeg tror at det av og til kan være et vindu for enten å forebygge eller reparere, framholder forfatteren – som håper boken blir lest av både unge og eldre lesere:

– Jeg håper boken kan gi unge mennesker som er der jeg var for ti år siden, et snev av håp. Og en anerkjennelse av at det ikke er dem det er noe galt med dersom de føler at de ikke passer inn i familien sin, miljøet sitt - eller ute i storsamfunnet.

– Og så håper jeg at foreldre som sliter med å godta barna sine, uansett grunn, velger barnet sitt når det virkelig gjelder, sier hun avslutningsvis.