Annonse
Kari F. Brænne er klar med boken «Perleporten». Jeg har vært i California flere ganger. Bortsett fra en ettermiddag i San Francisco regnet det ikke en eneste dag, så det er nok ikke tilfeldig at filmen hadde sin barndom her – med sola som pålitelig lyskaster, sier forfatter Kari F. Brænne. Foto: Niklas Lello

Leker med mytene i Hollywood-roman

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Det blir sommerreiser i eget land i år, men med Kari F. Brænnes nye roman tilbys vi en mulighet til å reise langt – både i tid og sted. Vi skal nemlig til vakre California på 1920-tallet.

I 2015 slapp Brænne romanen «Himmelfall», som bød på en eventyrlig historie om en tenkt fortsettelse på livet til tsardatteren Maria. Du har sikkert hørt historien om tsarfamilien som ble drept under revolusjonen i 1918? Teorien om at ett eller flere av Romanov-barna kunne ha overlevd den grusomme henrettelsen i en kjeller i 1918, var Brænnes inspirasjonskilde.

Nå fortsetter hun på sin oppdiktede fortelling om Maria, og i denne frittstående oppfølgeren sender hun karakteren like til Hollywood.

Omslaget til Kari Brænnes nye bok som tar oss med til solfylte California. Boken er en frittstående oppfølger og kan leses uavhengig av «Himmelfall» (2015). Foto: Aschehoug

– «Himmelfall» er den russiske romanen for titallet, der autokratiet går i oppløsing, mens «Perleporten» er den amerikanske for tjuetallet, som blant annet handler om demokratiets sårbarheter. Jeg vil nok skrive om trettitallet også. Men om jeg skal fortsette å forfølge historien om Maria, det vet jeg ikke. Kanskje jeg skal bevege meg hjemover? Uansett kommer jeg nok til å fortsette å dykke ned i historie. For jeg synes historie er umåtelig interessant – og vi har fryktelig mye å lære av den, sier forfatteren til NTB.

Skapte diskusjoner

I den forrige romanen flørtet Brænne med virkelighetslitteraturen, noe som førte til diskusjoner rundt myteskaping og historiefortelling.

– Jeg leste en rekke ulike vitneskildringer, biografier og historiebøker – besøkte også alle stedene i Russland som jeg skulle skrive om. Fram til det punktet da tsarfamilien blir skutt har jeg skrevet en nokså sannferdig beretning, sier forfatteren som har skrevet en ganske annen roman denne gangen.

– Men som med «Himmelfall» har jeg også foran arbeidet med «Perleporten» vært på de aller fleste stedene jeg beskriver. Jeg opplever feltarbeidet som svært viktig for å kunne beskrive omgivelsene visuelt og sanselig. Jeg har sett etter det som fortsatt er der, etter hundre år – samt historisk kildemateriale på stedet, som små lokalhistoriske museer med objekter, fortellinger og fotografier, forteller Brænne. Som i romanen tar oss med til et USA der privatbilismen har tatt fart og fotoapparatet er i ferd med å bli allemannseie.

– Forbudstiden i USA er godt kjent, men at man også innførte en svært restriktiv og rasemessig begrunnet begrensing på immigrasjon, er kanskje ikke så mange som er klar over. Det kan nevnes at Ku Klux Klan hadde opp mot 6 millioner medlemmer i 1925, sier forfatteren om tidsepoken hun utforsker.

Møter Charlie Chaplin

Selv om «Perleporten» er et eventyr av en roman, finnes det også her enkelte biter vi kan gjenkjenne fra virkeligheten. Historiske fakta og enkelte personer som virkelig har levd, veves inn.

– En av dem er Charlie Chaplin, forklarer Brænne, som dro til byen Niles, noen mil sør for San Francisco, for å besøke et stumfilmmuseum. Hun ville nemlig skrive om stumfilmproduksjon i boken, og sier:

– Det viste seg at denne lille byen faktisk var åsted for Chaplins aller første filmer om den lille landstrykeren. Jeg fant dessuten ut at disse filmene var regissert av en kvinne, Mabel Normand – og at Chaplin og Normand faktisk hadde funnet opp landstrykeren sammen, noe Chaplin senere ikke vedgikk. Noen måneder senere, og mens metoo sto på som verst, leste jeg at Chaplin var Harvey Weinsteins store forbilde. Nå ble jeg nødt til å lese meg opp på stumfilmhelten. Det jeg fant ut var temmelig fjernt fra den sjarmerende landstrykerkarakteren. Han kommer ikke så godt ut av fortellingen min, røper Brænne. Som mener 20-tallet har mange likheter med vår tid.

Brænne har lesere langt utenfor landegrensene. Andreromanen hennes ble solgt til Tyskland og Frankrike. På spørsmålet om hvorfor hun skriver, svarer hun at hun håper bøkene blir en inngang til mer lesing, både romaner og historie, i en tid hvor nettelefoner og Netflix tar mye av vår tid.

– Vi har mye å lære av historien vår. Eksempelvis vet vi hva en type tenkning og kommunikasjon i ytterste konsekvens kan føre til. Kommunikasjonsformer vi ser i dag i for eksempel kommentarfeltene, er et hat som jeg har hatt vanskelig for å fatte, og som jeg har prøvd å undersøke i arbeidet med boken. Hitler-Tysklands utryddelsesleirer oppsto ikke av seg selv.

Kari F. Brænnes (54)

Født i Oslo i 1966.

Utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New York Academy of Art, og hun har arbeidet med både maleri og nyere medier som video/film.

Brænne debuterte i 2007 med romanen «Av en annen verden» som hun fikk Aschehougs debutantstipend for.

«Under de dype skyggene av løvtunge trær» (2010) var hennes andre bok, og den er solgt til både Frankrike og Tyskland.

Romanen «Himmelfall» (2015) om den russiske tsarfamiliens fall og endelikt, fikk stor oppmerksomhet. Kari Fredrikke Brænne har også skrevet flere skuespill som er oppført på ulike scener i Oslo.

Annonse
Annonse

Kari F. Brænnes (54)

Født i Oslo i 1966.

Utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New York Academy of Art, og hun har arbeidet med både maleri og nyere medier som video/film.

Brænne debuterte i 2007 med romanen «Av en annen verden» som hun fikk Aschehougs debutantstipend for.

«Under de dype skyggene av løvtunge trær» (2010) var hennes andre bok, og den er solgt til både Frankrike og Tyskland.

Romanen «Himmelfall» (2015) om den russiske tsarfamiliens fall og endelikt, fikk stor oppmerksomhet. Kari Fredrikke Brænne har også skrevet flere skuespill som er oppført på ulike scener i Oslo.

Annonse