Kårer Knausgård til kongen av virkelighetslitteratur

Avisa New York Times har satt sammen en liste med 33 fenomener som definerte forrige tiår. Som nummer tre kommer forfatter Karl Ole Knausgård, som trekkes frem for å ha løftet den litterære krysningen mellom selvbiografi og fiksjon – en sjanger avisa omtaler som autofiction.

På norsk har sjangeren oftere blitt omtalt som virkelighetslitteratur, og har i flere runder blitt tema for offentlig debatt. Vigdis Hjorts utgivelse «Arv og miljø» i 2016 som angivelig skal være basert på eget liv utløste sterke reaksjoner hos egne familiemedlemmer.

Fiksjon og virkelighet

Selv har Vigdis Hjort aldri bekreftet at boken er basert på virkelige hendelser. Men utgivelsen fikk hennes egen søster, Helga Hjort, til å skrive sin debutroman «Fri vilje», hvor hun tok et oppgjør med søsterens fremstilling.

– «Arv og miljø» ga et for meg totalt ugjenkjennelig bilde av vår familie. Samtidig var den så tett på de faktiske forhold at deler av våre omgivelser begynte å forholde seg til den som virkelighet. Det kunne jeg ikke leve med, uttalte Helga Hjort til Dagens Næringsliv i 2017.

«Solen i sin sjanger»

Med serien «Min Kamp» ble Knausgård en bestselger i USA allerede i 2015. Og mens Hjort-søstrene valgte fiktive navn i sine utgivelser, har Knausgård fått både ris og ros for å utlevere personer med fullt navn uten videre tillatelse eller varsel.

New York Times mener Knausgårds seks bind-serie «Min Kamp» er «selve solen» i sin sjanger. Andre forfattere som trekkes frem er Rachel Cusk og Ben Lerner som også har gitt ut verk tett knyttet opp til eget liv.

Avisa stiller også spørsmål ved om Elena Ferrante har vært med på å bidra til sjangerens oppblomstring, men understreker at «det spørs hva identiteten hennes egentlig er».