Annonse
Av de ti mest solgte bøkene i 2018, var alle unntatt én skjønnlitterære. Maja Lundes «Snesøsteren: En julefortelling» var den aller mest solgte boka i Norge i fjor. Her er Lunde under bokmessen i Frankfurt tidligere i høst. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kulturrådet prioriterer skjønnlitteratur foran sakprosa

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Klassekampen skriver i dag om at skjønnlitteratur blir prioritert foran sakprosa av bøkene som meldes på til innkjøpsordningen.

Romaner blir nemlig kjøpt inn så lenge de tilfredsstiller innkjøpsordningens minstekrav til kvalitet. Sakprosa blir kun kjøpt opp om de blir vurdert som gode nok - og så lenge budsjettet strekker til.

Kulturrådet regner med å kjøpe inn 25 prosent av sakprosabøkene som er meldt på til innkjøpsordningen.

Strukturell utfordring

Det har gjort at flere forfattere vurderer å skrive romaner istedenfor fagbøker. I tillegg kan det se ut som om forlag i enkelte tilfeller velger å kategorisere sakprosa som skjønnlitteratur, oppgir generalsekretær Arne Vestbø i NFFO.

– Det er i så fall synd for litteraturen. For det er en strukturell utfordring at sakprosaen synes å ha en lavere status enn skjønnlitteraturen generelt, ikke bare når det gjelder innkjøpsordningen. Andre eksempler er royaltybetingelsene i normalkontrakten og synliggjøringen i bokhandelen. Jeg ser absolutt ingen gode grunner til at vi skal forskjellsbehandle sjangrene så radikalt, sier Vestbø til Klassekampen.

Lønnsomt med skjønnlitteratur

Skjønnlitterære forfattere får normalt sett 15 prosent royalty for opptil 5000 solgte eksemplarer, og 20 prosent over det. For sakprosabøker får forfatterne imidlertid bare 13 prosent for de første 3000 eksemplarene, og deretter 15 prosent.

Annonse
Annonse
Annonse