Teater og scene
Mener koronakontrakter er sosial dumping
Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere går kraftig ut mot private produksjonsselskapers honorarpraksis.
– Hadde disse kontraktene vært i byggebransjen ville man kalt det «sosial dumping», sier styreleder Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund til avisa.
Han får støtte av fungerende forbundsleder Eva Grainger i Norske Dansekunstnere. De to fagforbundene er sterkt kritiske til kontraktene inngått mellom private produksjonsselskaper og utøvere, en situasjon de mener koronakrisen har vært med på å forsterke.
Forbundene påpeker også at det er et problem at kunstnere ikke lenger blir ansatt i produksjoner, men heller må takke ja til et oppdrag som selvstendig næringsdrivende. Da går den enkelte utøver glipp av vesentlige goder som lønnsgaranti, pensjon og forsikringer.
Flere private produksjonsselskaper har nemlig lagt opp til kontrakter der medlemmene i ensemblet får halvparten av det egentlige honoraret. De resterende 50 prosentene blir deretter beregnet ut ifra hvor høy omsetning forestillingen har hver enkelt kveld. Ifølge de private produksjonsselskapene Scenekvelder og Taran er dette fullstendig nødvendig fordi publikumsrestriksjonen på maks 200 fører til at produksjonsselskapene er avhengige av regjeringens støtteordninger for å sikre nok i omsetning.
Grainger i Norske Dansekunstnere sier til Aftenposten at utøvere derfor blir presset til å godta kontrakter for å i det hele tatt ha jobb i en usikker tid der det er hard konkurranse om de få jobbene.
De private produksjonsselskapene motsetter seg fagforbundenes kritikk.
– Uten den klausulen hadde vi ikke kunnet sette opp noen forestillinger i det hele tatt, for vi vet jo ikke om vi får støtte. Dette handler om å få hjulene i gang og gi dem [kunstnerne] noe inntekt utover Nav, sier daglig leder Tor Arne Ranghus i Taran til Aftenposten.
