Annonse
Eugenie Skilnand elsker rollen som Anna Karenina. Hun er mest glad i balletter som forteller en historie. Foto: Nina Kraft
Eugenie Skilnand elsker rollen som Anna Karenina. Hun er mest glad i balletter som forteller en historie. Foto: Nina Kraft   Foto: Nina Kraft  
KULTURSPEILET

Hun danser den store pasjonen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

KULTURSPEILET. Anna elsker og lider. Anna er den feirede sosietetskvinnen i St. Petersburgs glitrende selskapsliv som mister alt når hennes livs store kjærlighet svikter henne, og når hennes mann straffer henne så hun aldri får se sin lille sønn igjen.

Men før vi er kommet så langt, har vi fått leve med henne i to timer fylt av skjønnhet og drama, til Rakhmaninovs usannsynlig vakre musikk, spedd litt dissonans fra andre komponister.

Noen ganger er dødsscenen i balletter og operaer over the top

Det var Eugenie Skilnand som kreerte rollen i Norge, den var tidligere bare spilt i Zürich.

15. november er det slutt.

Elsk meg

– Jeg tror Anna treffer oss så sterkt fordi hun viser oss det dype ønsket og begjæret vi alle har om å bli elsket, sier Skilnand.

– Da jeg leste Tolstojs roman kunne jeg nesten ikke tro at den var skrevet av en konservativ mann som så strengt på kvinners utroskap. Det er så lett å kjenne seg igjen. Dette er følelser jeg tror vi alle har, som vi kjenner på hele livet: «Elsk meg!» Hun har vært gift i cirka ti år med den stive og korrekte Karenin. Dette er første gang hun føler den berusende forelskelsen, og hun kaster deg ut i det uten tanke på konsekvensene. 

Anna Karina og Vronskij opplever en uventet og voldsom forelskelse. Så pasjonert at tilskuerne undrer: Vil dette gå bra? Foto: Erik Berg

Anna Karina og Vronskij opplever en uventet og voldsom forelskelse. Så pasjonert at tilskuerne undrer: Vil dette gå bra? Foto: Erik Berg

 

– Hvordan føles det å stadig lese kritikker som denne, her en tilfeldig fra VG i 2016, etter premieren: «Eugenie Skilnand har danset mange store roller opp gjennom årene, men som Anna Karenina overgår hun alt hva hun tidligere har gjort. Fra begynnelsen til slutt sitrer alle kroppens fibre i henne, enten av kjærlighet eller når hun mot slutten havner i den dypeste fortvilelse. Hun lever Annas liv foran våre øyne.»

Hun blir stille et øyeblikk.

– Det føles overveldende, nesten for mye. Spesielt fordi jeg elsker denne rollen.

Snart pensjonist

Anna er ikke, forteller hun, danseteknisk blant de vanskeligste rollene hun har hatt. I tredje akt av Svanesjøen for eksempel gjør ballerinaen 32 piruetter – noe slikt finnes ikke i Anna Karenina.

Men Skilnand foretrekker denne mer fortellende typen ballett, hvor hun også får brukt sitt skuespillertalent, «hvor du treffer publikum».

– Du er 40, og har et drøyt halvår før du går av som pensjonist som ballerina. Hva skal du gjøre da?

– Jeg vet ikke. Jeg skal bruke tiden frem til sommeren, og sikkert en god del etterpå også, til å tenke på hva jeg skal jobbe med resten av livet.

Støttende ektemann

Eugenies mann, Erik Nyberg Skilnand, ligner heldigvis ikke på Annas paternalistiske ektemann, Karenin.

Det var for eksempel Erik som skiftet etternavn da de giftet seg, ikke hun. Utroskapen kjenner hun heller ikke igjen fra eget liv.

Eugenie og Erik møttes først over en Finn-annonse da hun lette etter en retro kombisykkel.

De begynte å sende e-poster til hverandre og fant at mye stemte – til tross for at han ikke hadde noe med dansemiljøet å gjøre, og egentlig ikke hadde sett så veldig mye ballett.

Erik jobber med telekommunikasjon og sikkerhet. Men han var åpen og interessert, og han tar mer enn sin del hjemme. Når Eugenie er opptatt foran en premiere, tar Erik seg av barna.

I disse dager fyller sønnen deres tre år og datteren deres er blitt seks.

– Hun har danset litt, men har tatt seg en pause nå som hun begynner på skolen, mens han er for ung. Jeg ønsker ikke at barna mine skal bli profesjonelle danser, opplyser hun.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er ekstremt tøft å være profesjonell danser hvis du ikke har en lidenskapelig kjærlighet til yrket. Det er oppturer, men nedturen kan bli stor.

– Man får ikke de rollene man ønsker seg, eller man blir skadet ...?

– Begge deler. Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har fått danset mange store roller, men det er skuffelser underveis. Du vet ikke der og da om du blir aspirant, om du får denne lille rollen, så den større rollen, og etter en fødsel – om du kommer tilbake.

– Et glamorøst yrke, tror mange?

– Haha, nei det er det i hvert fall ikke!

Dans og familie fyller livet til Eugenie Skilnand, mer er det ikke tid til. Foto: Nina Kraft
Dans og familie fyller livet til Eugenie Skilnand, mer er det ikke tid til. Foto: Nina Kraft  

Under pianoet

Selv begynte Eugenie Skilnand å danse ballett da hun var fire. Hun har aldri tvilt på yrkesvalget eller ønsket deg noe annet.

– Det begynte tilfeldig. Vi bodde i et isolert boligområde i Pori i Finland, fordi faren min hadde fått jobb der, og ballettskolen var et av de få tilbudene til små barn. Jeg var veldig sjenert og danset ikke på skolen, lå bare under pianoet og sugde på tommelen. Da jeg kom hjem, danset jeg alt vi hadde lært på stuegulvet for mamma.

Hun sier at hun er takknemlig for at foreldrene kjørte henne til dansetimer og betalte for ballettimer, fra hun gikk på Kirsti Skulleruds Ballettskole på Kolsås og hele veien fremover.

Det samme adjektivet bruker Skilnand om ballettsjef Ingrid Lorentzen, som har støttet henne gjennom to svangerskap.

Internasjonalt er det ingen selvfølge at en ballerina får barn. Det er like krevende å være topp danser som å være topp idrettsutøver – og i tillegg kommer det kunstneriske. Fra en ballettdanser er syv-åtte år og frem til pensjonsalderen er det 75-90 minutter morgenklasse, deretter prøver til forestillinger, flere timer øving hver dag (først ved barren, der danserne står på rekke og rad, så fritt på gulvet.)

– Ballett er forbundet med myter om beinhard konkurranse om hovedrollene og diktatoriske overordnede. Stemmer det?

– Vi er veldig gode venner i dette kompaniet. Det er uvanlig gode forhold mellom danserne. Dette er jeg bevisst på, og en kultur jeg gjerne vil være med på å forbedre. Jeg danser dessuten ikke bedre hvis jeg ikke får den støttende energien fra de andre, jeg trenger den.

Hun legger til at dette med sjefer som ikke alltid viser respekt for unge kvinnelige dansere dessverre stemmer iblant.

– Ikke de som er fast ansatt her, men noen av de som kommer utenfra og er vant til mer autoritære tradisjoner. Jeg som er solist og over 30, kan si ifra, men jeg tror ikke det er slik for attenåringer som nettopp har begynt karrieren og bare vil en ting – å danse.

– Opplever dere seksuelt press?      

– Sjelden! Det går heller i stikkende små replikker, diktatorisk oppførsel, underminering av unge dansere. 

Alene på scenen

– Sliter det på deg å måtte kaste deg for toget på slutten av hver forestilling?

– Det foregår jo veldig diskré. Noen ganger er dødsscenen i balletter og operaer over the top. Her synker jeg ned i meg selv. Jeg må være realistisk og si at det kan virke ubehagelig.

Det spesielle øyeblikket kommer litt etterpå. Vanligvis har vi teknisk krevende pas-de-deux-er i balletter, og da får vi applaus etter hver av dem. Denne balletten ligner mer på et skuespill, så det kommer ikke et pip fra publikum underveis, og dette er den første applausen. Og jeg står alene på en tom scene.

Eugenie Skilnand (40)

  • Aktuell: Danser snart hovedrollen i Anna Karenina for siste gang.

  • Født: 18. april 1979

  • Sivilstatus: Gift, to barn

  • Bosted: Oslo

  • Bakgrunn: Utdannet ved Ballettskolen, Statens Balletthøgskole og School of American Ballet i New York. Begynte i Nasjonalballetten som aspirant i 1998, ble ansatt i 2000 og solist i 2011. Klassiske hovedroller i blant annet i Tornerose, Romeo og Julie, Onegin, i Giselle, Askepott, Duatos White Darkness og Without Words, i Shoot the Moon av Lightfoot og León Sukkerfeen i Nøtteknekkeren, tittelrollen og Micaëla i Scarletts Carmen – og tittelrollen i MacMillans Manon. Tildelt Rolf Gammleng-prisen, Wilhelmsen-prisen og Kritikerprisen.

  • Høydepunkter fra karrieren: Ved siden av Anna Karenina: Marie i Spucks ballett Woyzeck, en rolle som ble kreert for henne, Blanche i Neumeiers En sporvogn til begjær.

  • Interesser: Ikke tid til annet enn dans og familie

Annonse
Annonse

Eugenie Skilnand (40)

  • Aktuell: Danser snart hovedrollen i Anna Karenina for siste gang.

  • Født: 18. april 1979

  • Sivilstatus: Gift, to barn

  • Bosted: Oslo

  • Bakgrunn: Utdannet ved Ballettskolen, Statens Balletthøgskole og School of American Ballet i New York. Begynte i Nasjonalballetten som aspirant i 1998, ble ansatt i 2000 og solist i 2011. Klassiske hovedroller i blant annet i Tornerose, Romeo og Julie, Onegin, i Giselle, Askepott, Duatos White Darkness og Without Words, i Shoot the Moon av Lightfoot og León Sukkerfeen i Nøtteknekkeren, tittelrollen og Micaëla i Scarletts Carmen – og tittelrollen i MacMillans Manon. Tildelt Rolf Gammleng-prisen, Wilhelmsen-prisen og Kritikerprisen.

  • Høydepunkter fra karrieren: Ved siden av Anna Karenina: Marie i Spucks ballett Woyzeck, en rolle som ble kreert for henne, Blanche i Neumeiers En sporvogn til begjær.

  • Interesser: Ikke tid til annet enn dans og familie

Annonse