Annonse
Gina Bernhoft Gørvell (23) har mye å slekte på. Hun er datter av Liv Bernhoft Osa og Per Gørvell. Morfaren var felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa. Foto: Nina Kraft
Gina Bernhoft Gørvell (23) har mye å slekte på. Hun er datter av Liv Bernhoft Osa og Per Gørvell. Morfaren var felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa.    Foto: Nina Kraft
KULTURSPEILET
Kulturspeilet

En mørk Hedvig i emning

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Jeg møter henne timen før første leseprøve på Det norske teatret. Hun er lyshåret og har et ungt, åpent lyst blikk. Litt som et umalt lerret som venter på å bli malt.

Det er klart at jeg er heldig – og utrolig takknemlig

Rett over nyttår skal hun vise hva hun er god for. Nå venter første hovedrolle som Ibsens Hedvig, i en oppsetning som ifølge teatret skal sentreres rundt denne skikkelsen, en slags «Ungdoms-Villanden».

På plakaten på teatrets hjemmesider er ansiktet hennes sminket opp så hun ser litt ut som figuren Nemi i Lise Karlsens tegneserie. Kanskje utfordrende. Kanskje trist. Kanskje sint.

– Hvordan blir denne Villanden og denne Hedvig-figuren annerledes enn de vi pleier å se?

– Det er en ny bearbeidelse av teksten. I denne oppsetningen er Hedvig en innesluttet ung jente som det er vanskelig å få kontakt med. Hun tyr til sin interesse for fotografering som en måte å søke etter egen identitet på. Fordi hun ikke får sagt hva hun føler eller vet ikke hva hun føler. Hun mangler et språk for følelsene sine. Så hun eksponerer seg selv via bilder av seg selv sminket opp, mens hun poserer for kameraet, sier Gørvell.

«Åpne huet»

Gørvell selv gikk rett fra videregående til Teaterhøgskolen via et år på Romerike folkehøgskole. Hun søkte to ganger, som ikke er mye – for det er mange om beinet. Deretter gikk hun gikk rett til Det norske. Så begynnelsen av karrieren har gått strake veien for henne.

Hvordan føler en ung skuespiller seg i et så usikkert yrke? Den tøffe overgangen fra skole til scene. De første oppsetningene.

– Det er ikke gitt at man blir fast ansatt som skuespiller i våre dager?

– Det er klart at jeg er heldig – og utrolig takknemlig. Jeg gikk ut fra Teaterhøgskolen for tre måneder siden og har fått en ettårs kontrakt. Etter Villanden skal jeg spille i Tolvskillingsoperaen. Og etter det? Det vet jeg ikke. Men jeg synes det er godt å kunne se et år frem i tid, sier hun.

Fast ansettelse er ikke noe hun tenker på.

– Det tror jeg nesten ingen nyutdannede får lenger. Mange går fra prosjekt til prosjekt i flere år. Men dette vet jeg egentlig ikke så mye om.

Hun kan ikke si så mye mer om Hedvig, for veien blir til mens man går. Det norske teater ved regissøren Lars Erik Holter omarbeider Ibsens drama kraftig, og hun har nettopp fått den omarbeidede versjonen på epost. Det er denne teksten de skal lese sammen for første gang nå om en time, men det vil sikkert bli endringer mens regissøren og skuespillerne prøver seg frem. Hun snakker stadig om å være «åpen» i hele prosessen frem til premieren.

– Lærer du mye om deg selv som skuespiller? Du må jo hele tiden gjøre nye ting og strekke deg, det er ikke akkurat så mye rutinearbeid i dette yrket?

– Jeg har jo ikke så lang erfaring, men jeg synes det handler vel så mye om å åpne huet sitt for andre mennesker, og lære å forstå andre mennesker, og samfunnet, som å vokse på det selv og utvikle seg.

Roller for kvinner

Nå jeg spør henne om forbilder, kommer hun med tre navn: forfatteren Erlend Loe, poptrioen Nummer 4 og regissøren Kjersti Horn. Ikke for eksempel Anne Marit Jacobsen eller Meryl Streep. Hun nevner heller ikke moren – Liv Bernhoft Osa, som for tiden spiller i Kunsten å falle på Nationaltheatret. Ingen nevnt, ingen glemt, tydeligvis. Men så er hun heller ikke så opptatt av hvem som regnes som stjerner og hvem som spiller alle birollene.

– Det er mange i denne bransjen – jeg synes egentlig at bransje er et kleint ord – som er veldig dyktige på hver sin måte. Det kan nok ofte føles som et urettferdig yrke. Skuespillere er dyktige på ulike måter, alle har noe de er sterke på. Teateret må slippe til et mangfold av mennesketyper.

– Mener du da også at teatret må sørge for at å besette rollene med ulike etnisiteter, og at det er fint at kvinner spiller mannsroller, slik det er blitt vanlig de siste årene?

– Ja, jeg er jo så ung at jeg synes det du nevner der, er helt vanlig og naturlig for meg. Jeg synes også at det er viktig at teatret ikke sementerer gamle patriarkalske holdninger. Det ligger i repertoaret, i klassikerne for eksempel, at det er flere roller for menn enn for kvinner, og kvinnerollene kan bli ganske stereotype. Dette kan rettes opp ved regi og casting, sier Gørvell.

– Apropos kvinnelige skuespillere: Hele metoo startet jo med det. Du er lys og fager; har opplevd sexpress eller trakassering?

– Jeg har vært heldig og ikke opplevd seksuell trakassering, men føler at det er en del dypere maktstrukturer i samfunnet som også teatret er en del av og må ta et oppgjør med.

I familien

Egentlig heter hun Gina Hermine, og den ti år eldre halvsøsteren hennes (Liv Osas eldste barn, med filmskaperen Pål Løkkeberg) heter Bianca Hermine. Begge er oppkalt etter oldemor Hermine Bernhoft Osa, som var barnebokforfatter og gift med maleren Lars Osa.

Morfaren var felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa. Ginas far, Per Gørvell, er også udannet skuespiller, men videreutdannet seg som lege og psykiater. Så hun har mye å slekte på.

Gina Bernhoft Gørvell er over nyttår er hun klar for å spille Hedvig i Ibsens «Villanda», som stykket heter nynorsk hos Det norske teatret. Foto: Nina Kraft
Gina Bernhoft Gørvell er over nyttår er hun klar for å spille Hedvig i Ibsens «Villanda», som stykket heter nynorsk hos Det norske teatret. Foto: Nina Kraft  

– Når du har så mye talent i familien, føler du ekstra press på at du må du lykkes?

– Nei. Svaret kommer kjempefort. Hun utdyper:

– Hva betyr «å lykkes»? For meg betyr det ikke å få fast ansettelse eller en stor og fin rolle. Det er mer om jeg er med i noe jeg bryr meg om.

– Drømte du om å bli skuespiller som liten?

– Ikke før jeg hadde gått på Katta og deltatt i dramagruppe der. Jeg tenkte på mange ting. Danser. Lege som min far.

– Ut fra det du sier kan jeg ikke tenke meg at du drømmer om Hollywood?

Svaret kommer med et smil:

– De har ikke kommet løpende etter meg fra Hollywood. Men for å være ærlig: Jeg kunne godt tenke meg å gjøre film hvis jeg får mulighet til det. I tillegg til teater. Og ikke nødvendigvis i USA.

Gina Hermine Bernhoft Gørvell (23)

  • Født: 1996

  • Yrke: Skuespiller

  • Utdannet: Bachelorgrad, skuespill, ved Teaterhøgskolen i Oslo

  • Aktuell: Skal spille Hedvig på Det norske teatret, premiere 23 januar 2020.

  • Sivilstand: Ugift, bor i kollektiv, ingen barn

  • Skuespillererfaring: En liten rolle i et Goksøyr/Martens- stykke på Nationaltheatret i 2013 da hun var 17 år gammel. I høst debuterte hun i stykket Leve hemmeleg, regi Trine Wiggen.

  • I fritiden: «Liker å danse og henge med venner, har også en saksofon fra min tid i korps, som jeg håper jeg kan få brukt mer tid på.»

De har ikke kommet løpende etter meg fra Hollywood

Annonse
Annonse
Annonse