Nina Kraft

Kunst er blitt en del av politikken, men ikke på noen konstruktiv måte. Ytre høyre-siden angriper kunst som de synes er noe ubegripelig sprøyt. Hittil er dette et randfenomen, men kombinert med en større økonomisk usikkerhet fremover, kan det bli en sakte detonerende bombe, skriver Nina Kraft.

Nina Lykkes monsterhit av en roman, «Full spredning», har spredd seg til National, og hele salen ser seg selv i speilet. De humrer.

Nora var undertrykt i ekteskapet, så det var bra at hun gikk. Men hun var likefullt skyldig i falskneri, og det er galt.

Kanskje vi kan feire kunst-frislippet med en dose samisk kunst, spør Nina Kraft

Arkitektopprøret er berettiget, men kan vi håpe på endring etter generasjoner med fantasiløse, triste og direkte stygge nybygg, spør Nina Kraft.

Operasjef Randi Stene vil åpne Operaen for publikum så snart som mulig. Hun har inntrykk av at politikerne ser kunst som den minst viktige sektoren i samfunnet.

Hvordan skal kulturinstitusjonene følge opp kulturønsker fra barn i praksis? Hva kan barn tilføre, gitt deres begrensede erfaringshorisont og modenhet, spør Nina Kraft.

Avslører den posthumt utgitte romanen «De uadskillelige» nå endelig hvem Simone de Beauvoir egentlig var, spør Nina Kraft.

Kunsthøgskolen i Oslo har plutselig oppdaget at den har en samling studentarbeider av kjente norske kunstnere. Skolen bør få verkene vurdert, og arrangere en salgsutstilling så snart pandemien er over, mener Nina Kraft.

Til tross for alle paroler og politiske krav – kvinner er kommet utrolig langt de siste 100 årene. Kvinnedagens grunnlegger Clara Zetkin gikk det ikke fullt så bra med, skriver Nina Kraft.

I ly av korona har Kulturdepartementet omorganisert teatersektoren på en måte som kan medføre at institusjonsteatrene blir mer økonomisk usikre, og at de blir sterkere politisk styrt, skriver Nina Kraft.

Trang kommunal leilighet, mistenksomhet, en mor som strever med å lære norsk. Mina Adampour har lyttet til Nationaltheatrets hørespill om flyktninger i Norge – og kjenner igjen mye fra sin egen oppvekst.

Hadde det vært opp til Jürgen Habermas spørs det om kafeene hadde blitt stengt, skriver Nina Kraft.

Kraften i teaterstykket «Slåttekar i ­himmelen» ligger i at nesten alle kjenner seg igjen i hoved­personen Nesje, mener Bjørgulv ­Braanen, som mener vi alle må gjøre store valg i livet.