Annonse
Selvstendig næringsdrivende og frilansere rammes ekstra hardt av koronakrisen. Det trengs gode, permanente ordninger også for denne gruppen, mener LOs Julie Lødrup. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Synspunkt

Vi trenger varige løsninger for ­selvstendige

Julie Lødrup er førstesekretær i LO.

SYNSPUNKT. Koronakrisen truer mange arbeidsplasser. Det finnes ikke noen enkel løsning for å takle alle problemene arbeidsmarkedet nå er midt oppi, men i Norge er vi godt rustet til å takle dem fordi vi har sterke fellesskap å bygge på.

Trepartssamarbeidet er grunnsteinen for at vi kan finne gode praktiske løsninger. Permitteringsregelverk, NAV-stønader, hovedavtalen og tariffavtalene er alle byggverk vi kan utvikle og tilpasse når situasjonen krever det, som gjør at vi både som enkeltmennesker og samfunn er litt tryggere når krisen rammer.

Frilansere og selvstendige

En gruppe som ble rammet hardt og umiddelbart av koronakrisen var selvstendig næringsdrivende og frilansere som opplevde at oppdragene deres ble kansellert og at de ikke fikk noen nye oppdrag.

Mange opplevde at all inntekt forsvant fra en dag til en annen. Og sikkerhetsnettet for selvstendige var langt dårligere enn for ordinære arbeidstakere, der de sto helt uten permitteringsfrister, og med langt dårligere ordninger for blant annet dag- og sykepenger.

LO har mange medlemmer som er selvstendige, og som varslet at det uten ekstraordinære tiltak ville være umulig å få hverdagen til å gå rundt.

Og heldigvis kom det på plass tiltak, blant annet etter innspill fra LO. For sykepenger, dagpenger og omsorgspenger. Det løser ikke alle problemer, særlig ikke over tid, men det gjør situasjonen lettere. 

En gruppe som ble rammet hardt og umiddelbart av koronakrisen var selvstendig næringsdrivende og frilansere

Gode, varige ordninger

Det er viktig at tiltakene som kommer nå er sosiale, målrettede og midlertidige. Lager vi en kultur der alle gode ordninger må bli permanente gjør vi det umulig å ta raske grep for å hjelpe i situasjoner som oppstår.

Det samfunnet, og selvstendige næringsdrivende, trenger, er ikke å gjøre krisetiltak til ordinære tiltak, men at vi benytter anledningen til å se over systemet vårt en gang til og lage nye gode varige løsninger.

Selvstendige trenger det samme fellesskapet og sikkerhetsnettet som alle oss andre.

Det å være selvstendig er for de aller fleste ikke en privilegert posisjon. Som oppdragstaker er du like avhengig av oppdragsgiver som det arbeidstakere er av arbeidsgiver.

Den samme maktubalansen ligger til grunn for kjøpet av andres arbeidskraft. Den norske modellen har sikret at maktbalansen har jevnet seg ut gjennom fagforeninger, tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Og sikkerhetsnettet er blitt tryggere ved hjelp av fellesskapelige ordninger finansiert av skatter og avgifter, deriblant arbeidsgiveravgiften.

Obligatorisk oppdragsavgift

Vi må finne gode løsninger som kan favne de selvstendige. Og vi må finne ut hvordan det skal finansieres. Hverken oppdragstakere eller oppdragsgivere betaler arbeidsgiveravgift.

Er det mulig å se for seg en obligatorisk oppdragsavgift, som gjør at selvstendige kan få flere sosiale goder?

Eller en valgfri avgift, som fungerer som en forsikring? Dette er ikke utredet godt nok, og det kan også være andre mulige løsninger.

Vi har ikke svarene nå, men vi vet at vi som samfunn må jobbe for å finne ut av det. Vi trenger alle fellesskapets trygghet. Også de selvstendige.

Annonse
Annonse
Annonse