Støtte pluss øks

Forrige uke kom meldingen om at kunstmuseet KODE i Bergen styrer mot konkurs i løpet av høsten. Museer med over 60 prosent offentlig finansiering har ikke kunnet søke på statens krisestøtteordninger. De må få spesialbehandling. Det skal de få denne uken.

Skal KODE komme seg oppå av grøfta, må direktør Petter Snare og hans stab endre strategi og ta fram den største og skarpeste sparekniven. Den koronastøtten de har i vente, vil neppe være nok til å få dem opp av grøfta de har havnet i.

KODE ber om 15 millioner i krisestøtte og at det årlige driftstilskuddet fra staten økes med 20 millioner kroner. Argumentet er at museet er underfinansiert, og de viser til at Nasjonalmuseet får 790 millioner fra staten.

Stiftelsen Kode som består av fire kunstmuseer, tre komponisthjem og 17 kulturhistoriske bygninger, får 60 millioner kroner fra Bergen Kommune og 30 millioner fra staten.

KODE gikk med en million i minus i fjor og har en negativ egenkapital på 17 millioner kroner.

«Straffes for å tjene penger», var tittelen da Klassekampen skrev om situasjonen i forrige uke. Dette er forvirring satt i system.

KODE straffes ikke for å tjene penger. Hvis ikke KODE klarer å skaffe seg inntekter ut over støtte, blir situasjonen enda verre for dem. Det samme er tilfellet for andre museer.

KODE har basert seg på tusenvis av besøkende fra de mange cruisebåtene som ankommer Bergen. I fjor var det 325 anløp og 600 000 cruisepassasjerer som gikk i land. Tusenvis av dem besøkte Kobe. I år kommer de ikke.

KODE har for tiden 71 ansatte. 38 er permittert. Nedgangen i antall besøkende vil vare både til høsten og neste år. Det betyr at direktør Snare snarest må kutte kostnadene kraftig på permanent basis.

Når turistene kommer tilbake og antall besøkende øker, bør KODE gå med overskudd slik at de kan bygge opp igjen egenkapitalen.'

Det kan være fristende for ledelsen å spekulere i at de ikke trenger å bringe driften i balanse fordi Verken bergensere eller kulturdepartementet vil godta at Troldhaugen og museene blir stengt. Det kan fort ende med at en drar seg selv enda lenger ned i grøfta.

Professor i kunsthistorie og kritiker i Klassekampen mener det økonomiske uføret Kode har havnet i, ikke skyldes koronakrisen, men «underliggende sykdommer».

– Kode-krisa er toppen av et isfjell som har bygd seg opp gjennom et kvart hundreår, sier han til Klassekampen.

Det kan så være, men det nåværende ledelse sitt ansvar å sørge for at driften kommer i balanse. En kan gjerne mene at museet burde fått mer støtte og arbeide for det, men en må baserer seg på den støtten en får og de inntekter en klarer å skaffe seg.

Det hjelper lite at direktør Snare mener KODE har vært underfinansiert gjennom flere år.

Underfinansiering er et misvisende begrep. Underfinansiering snakker vi om dersom bevilgende myndigheter har pålagt oppgaver uten å sørge for at bevilgningen dekker pålagt aktivitet. Domstolene er et eksempel på virksomhet som er underfinansiert. De kan ikke skaffe seg inntekter og de styrer heller ikke antallet saker de må behandle. Et resultat av underfinansieringen er at behandlingen av straffesaker sprenger alle rammer politikeren har fastsatt.

Museer og andre kulturinstitusjoner må forholde deg til de bevilgninger de får og levere et overskudd i gode tider slik at en kan bygge opp egenkapitalen. Når besøkstallene er høye, bør det tilsi et godt økonomisk resultat.

KODE må legge en plan for reduserte åpningstider, kutt i det programmet de tilby publikum, å holde noen av lokalen stengt en periode og si opp ansatte for å unngå konkurs. Medisinen for å overleve er krisestøtte fra regjeringen og egne kostnadskutt.