Magdi Ytreeide Abdelmaguid (t.v.) og Chirag Rashmikant Patel i Karpe.
Foto
Gitte Johannessen / NTB
Kulturrådets støtteordninger

Gi talentene en sjanse

Publisert: 16. mars 2020 kl 11.30
Oppdatert: 17. mars 2020 kl 12.46

Tenk deg følgende scenario: Du er en musiker, gjerne en del av et band, som nå har en sjanse til å slå igjennom. Alt du har gjort så langt, har du gjort selv. Markedet er utvilsomt der: Europaturnéen booket seg nærmest selv, platene du har utgitt har blitt populære og dine tidligere konserter i hjemlandet har vært godt besøkt.

Det er bare én liten hake som bremser artistdrømmen: økonomi. For å få gjennomført den internasjonale turnéen, eller den profesjonelle innspillingen av det viktige albumet som kan deg gi det siste løftet, trengs det penger. 

Da er det godt å ha Kulturrådet og andre kulturelle støtteinstitusjoner. Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, skal være en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Organisasjonens formål er å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig», som det heter på Kulturrådets hjemmesider.

Når er man profesjonell?

Full av pågangsmot setter du deg ned og fyller ut søknaden om turnéstøtte. Etter å ha lest retningslinjene ser du viktigheten av en god og realistisk prosjektbeskrivelse, og et edruelig budsjett med dokumenterte inntekter og utgifter. Du har også hørt rykter om «søknadsekspertene», de som vet hvordan søknadene skal skrives for å nå igjennom, og som kan vise til gode resultater for andre artister. 

Du ber én av disse ekspertene om å se igjennom søknaden din. Det skal ikke stå på noen tusenlapper ekstra, dersom søknaden du leverer fra deg er upåklagelig. Prosjektet ditt er det jo ingen som kan betvile: en up and coming artist som kan dokumentere mulighet for utvikling og internasjonal anerkjennelse.

Du sender søknaden til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og prøver også Fond for utøvende kunstnere (FFUK).

Etter en stund kommer avslagene.

En titt på hvem som har fått støtte, og ikke minst hvilke summer de har fått, gjør deg betenkt. På listen florerer de aller største artistene, musikere i 60-årene og de mest velstående i bransjen.

Det er ikke sånn at du ikke unner Dum Dum Boys, Jaga Jazzist eller andre gamle travere støtten de trenger for å gjennomføre sine turnéer eller for å spille inn sine album. Det koster penger å lage show på det høyeste nivået i Norge. Men umiddelbart føler du at støtten, opp mot en million kroner, til de som allerede har mest skurrer. Hvorfor stikker de mest velstående artistene av med hele kaka? Kunne ikke i hvert fall en liten del tilfalle dem som nå hadde en sjanse til å gjøre seg bemerket internasjonalt?

Foto
Jaga Jazzist fikk 750.000 av Kulturrådet i 2019. Foto: Lise Åserud / Scanpix.

Et av kravene til Kulturrådet er jo at du skal være profesjonell utøver. Må man nå et visst nivå før man er profesjonell, tenker du kanskje. Du driver med musikk på heltid, og det er alltid penger involvert i prosjektene dine. Du tjener penger på dette. Men er det ikke nok penger i omløp til å ta bli tatt seriøst? Er du ikke helt profesjonell, bare nesten? Du hadde vel aldri booket 15 konserter på europaturnéen for moro skyld? Budsjettet var jo krystallklart. Turnéen ville gå i pluss. Det var investeringene og markedsføringen du trengte støtten til. Kulturrådet vurderte det annerledes.

De største slurver, men får beholde penger

Enda mer betenkt blir du når du leser om hvordan de etablerte artistene slurver med sine rapporter og regnskaper, som VG avdekket nylig. Der kom det frem at rapportene og regnskapene, som viser hvordan penger har blitt brukt, ikke blir innlevert i henhold til avtale. Dette gjelder også de mest etablerte artistene. Reglene sier at man må ha levert inn dette, for å få hele støttesummen.

Likevel får artistene penger, også flere år etter at regnskapsfristene har gått ut. Ifølge tall som VG har fått tilgang på, delte Kulturrådets Fond for lyd og bilde ut 3,3 millioner kroner til artister som i 2014-2015 ikke levert regnskap for prosjektene de søkte støtte til. Blant artistene som ikke har levert godkjent dokumentasjon er Dumdum Boys, Odd Nordstoga, Ina Wroldsen, Gabrielle Leithaug, Susanne Sundfør, Lars Vaular, Janove Ottesen, Marit Larsen og Klovner i Kamp. Som regel er det management eller plateselskap som søker på vegne av artistene. De som skal være de proffeste av de proffe.

Det er totalt snakk om 130 saker. Fristen for å levere regnskap har for lengst gått ut (i 2016 og 2017, journ.anm.). Halvparten av tilskuddet holdes tilbake frem til regnskap er levert. Reglene er klare ved kontraktsbrudd: de resterende pengene skal gå tilbake til Fond for lyd og bilde, og dermed komme andre prosjekter til gode. Tilskuddene på disse sakene er på 80.000 kroner i snitt.

Nå reagerer politikere på Kulturrådets praksis. Det er urettferdig overfor andre søkere at kulturrådet flytter målstreken underveis når noen ikke overholder fristen de har fått, hevder Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsperson, Himanshu Gulati.

– Dette er store aktører med solide inntekter, og selv om de gjerne kunne fått en påminnelse, reagerer jeg på at kriteriene endres fordi de ikke har fulgt reglene de skulle forholde seg til, sier han til VG.

Han får støtte av SVs kulturpolitiske talsmann, Freddy André Øvstegård, som er bekymret for Kulturrådets renommé, når de dytter ut penger som etter reglene ikke skulle vært utdelt.

Kulturrådet opplyser først til VG at ingen av de 130 sakene var blitt purret på før i 2019. Senere modererer de tallet til 79.

– Selvfølgelig, en god del av disse prosjektene kunne vi ha fulgt opp tidligere, sier Solvor Amdal, seksjonsleder i Fond for lyd og bilde til avisen.

Foto
Dum Dum Boys-gitarist, Kjartan Kristiansen, leverte et budsjett der inntektene var støtten han forventet fra Fond for lyd og bilde og en Spotify-link, og fikk utbetalt 42.000 kroner for komponering.

I VGs undersøkelser kom det også frem at gigantene Karpe ikke hadde levert inn rapporter etter å ha fått 100.000 kroner i støtte til sitt Heisann, Montebello-prosjekt, og at det først ble purret på dem to år etter at fristen hadde gått ut.

I et innlegg på Facebook forklarer artisten Odd Nordstoga, som er blant rapporteringssynderne, at det er plateselskapet hans som har gjort en slett jobb her. Samtidig snakker han varmt om behovet for at støtten går til de etablerte artistene. 

Men ikke alle artister er enige. Jazz-artist Susanne Wallumrød slakter plateselskapet Universals opptreden i kommentarfeltet til Nordstoga.

Hvordan utvikle seg?

Med alt dette i mente, hvilke muligheter har du – en artist på vei frem – til å utvikle deg? Mange vil si at mulighetene er større enn noensinne, siden det er lettere å distribuere musikken via nettet. Innspillingsmulighetene er gode, og de er billigere enn før. Plattformer som YouTube, Soundcloud, Spotify og Tidal bringer musikken din nærmere et stort publikum.

Foto
Tildelinger per sjanger i 2019. Kulturrådet.

Men det er mange om beinet. Og selv ikke i 2020 kommer man ikke utenom hva musikk handler om: kommunikasjon. Det koster flesk å reise rundt med musikere og spille for andre. Interaksjonen med publikum kan ikke erstattes. Det er slik man kan bygge et varig forhold til publikum. Å legge til rette for at forbrukerne shopper enkeltlåter på nettet er ikke nok. Antall strømminger sier lite om lojalitet og kjøpsvillighet. Kundene abonnerer på musikkplattformen, ikke på artisten. Strømmeinntektene til artistene er komisk lave. Det er konserter artistene lever av. Spesielt artistene som ennå ikke har slått igjennom internasjonalt.

I tillegg til å støtte de etablerte artistene, må det legges ned en betydelig innsats for at de neste får sjansen til å etablere seg. Da må det ikke sees gjennom fingrene på slurv med regnskap og rapporter, slik at disse artistene går glipp av verdifull støtte – og dermed mister utviklingsmulighetene som Kulturrådet per definisjon skal gi dem.