Annonse
Den forrige kulturloven kom i 2007. Regjeringen har vedtatt å gjennomgå den. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Synspunkt

Gi kulturfeltet en god prosess på revidering av kulturloven, Abid!

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Hege Knarvik Sande er generalsekretær i Norsk Kulturforum (NOKU).

Gode regionale strukturer er vesentlig for å bygge et godt, lokalt kulturliv over hele landet, og regionreformen har den siste tiden endret forvaltningslandskapet både i kommuner og fylkeskommuner. Norsk kulturforum (NOKU) ønsker gode strukturer velkommen, men har merket oss at flere stiller spørsmål ved prosessen og den helhetlige tenkningen rundt reformen. Nå er tiden inne for å ta beslutninger, men en ting glimrer ved sitt fravær: revideringen av kulturloven.

Det ble i Kulturmeldingen «Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida»: Meld. St. 8 (2018-2019), og i Stortingets innstilling: Innst. 258 S (2018-2019) vedtatt at regjeringen skal gjennomgå Kulturloven.

Målet er å etablere et styringsverktøy som skal beskrive oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene og å reflektere nasjonale mål for kulturpolitikken. Flere organisasjoner mener at et revidert lovverk må være på plass før oppgaveoverføringen vedtas av Stortinget. Om dette skal skje, innebærer det at departementet har svært dårlig tid til å arbeide seg frem til en revidert kulturlov.

Norsk kulturforum begynte allerede på 80-tallet å arbeide for en allmenn kulturlov, men gjennomslaget kom ikke før i 2007. Våren 2018, etter 11 år med kulturloven, spurte Norsk kulturforum vårt nettverk om hvilken funksjon kulturloven har for kulturarbeidet ute i kommuner og fylkeskommuner landet over. Svaret vi fikk var nedslående – loven har ingen reell funksjon, loven fungerer ikke som styringsverktøy: Kulturloven er en hilsen om god jul og godt nyttår.

Statlig styring versus lokal handlingsfrihet

Veien frem mot kulturloven i 2007 var lang, og når historien oppsummeres, ser vi at debatten i stor grad handlet om statlig styring versus lokalt handlingsrom. Til tross for politisk uenighet om innføringen av en kulturlov, er det enighet om kjernen i debatten: Fra politisk hold er det ikke et ønske om at staten skal pålegge det lokale handlingsrommet føringer av verken organisatorisk, eller økonomisk art. Det følger derfor få føringer med Kulturloven fra 2007.

Målet var at lovverket skulle heve og styrke statusen til kulturfeltet gjennom å synliggjøre det offentliges ansvar for et mangfoldig kulturliv. Slik sett skulle loven virke indirekte: Som følge av hevet status, skulle kulturfeltet få tildelt flere ressurser og dermed også prioriteres høyere i den kommunale sektoren.

Det ingen indikasjoner lokalt som tilsier at kultursektoren har fått økt status som følge av innføringen av Kulturloven i 2007. Tvert i mot.

Symbolpolitikk som ikke fungerer

Men til tross for disse målsettingene, er det ingen indikasjoner lokalt som tilsier at kultursektoren har fått økt status som følge av innføringen av Kulturloven i 2007. Tvert imot finnes tegn på at det stikk motsatte har skjedd. Norsk kulturforum lanserte nylig rapporten «Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor» (2019) som Telemarksforsking har forfattet på oppdrag av Fagforbundet og Norsk kulturforum.

Rapporten bekrefter at kultursektoren har mistet sin forankring organisatorisk i kommuneforvaltningen. På 1970-tallet, da den kommunale kultursektoren ble bygget ut, hadde 100 % av landets kommuner hovedutvalg for kultur. I dag finner vi hovedutvalg for kultur i kun 2,7 % av landets kommuner. 53 % svarer at kultur blir behandlet i et hovedutvalg, og 66 % svarer at kultur er en del av navnet på hovedutvalget. Tilsvarende kan vi se på den administrative organiseringen, der 39 % av kommunene organiserer kultur i en egen enhet. I de aller fleste tilfeller er kultur ordnet sammen med andre sektorområder. Det er ifølge rapporten 173 unike navn på enheter som organiserer kultur, på lignende vis fant undersøkelsen 141 unike titler på dem som leder kulturarbeidet i kommunene.

LES OM RAPPORTEN | Kultur i kommunene: Ulik organisering, manglende planer og mindre penger

Man kan konkludere med at symbolpolitikken fra 2007 ikke fungerer. Det er derfor nødvendig å revidere loven slik at den blir et sterkere styringsverktøy.

Kulturlov som sikrer lokal handlingsfrihet

Det er viktig at det lokale handlingsrommet sikres i den reviderte loven. Ingen kommune eller fylkeskommune skal styres i detalj når det kommer til hva det lokale og regionale kulturlivet må inneholde.

Det lokale kulturlivet bygges med bakgrunn i den kulturelle identiteten som finnes i lokalmiljøet, og skapes og utvikles i dialog med både kulturaktører og befolkningen. Men selv om et lovverk ikke skal tre aktiviteter og føringer for den lokale kulturen ned over kommune-Norges hoder, må en kulturlov like fullt være så sterk i sin natur at den ikke gir rom for å velge bort kultur som sektor- og politikkområde. Denne praksisen ser man dessverre tydelige eksempler på i dagens situasjon i kommune-Norge.

Norsk kulturforum har kommet med forslag til en revidert kulturlov, og vi har presentert forslaget vårt for Kulturdepartementet. Vi mener Kulturloven må sikre at alle forvaltningsnivåer arbeider sammen og etter de samme nasjonale målsettingene for kulturlivet – målsettinger som nettopp har til hensikt å skape standarder og kvalitet i det norske kulturlivet.

Det lokale kulturlivet bygges med bakgrunn i den kulturelle identiteten som finnes i lokalmiljøet.

Et lovverk bør også legge opp til at alle kommuner må planlegge og tenke strategisk rundt det lokale kulturlivet, etter mønster fra Folkehelseloven. Videre bør kulturloven legge opp til at man sikrer at det er kompetanse i forvaltningen, i form av mennesker som kan gjennomføre det offentliges ansvar for kulturlivet. Til sist bør lovverket legge opp til at det føres tilsyn ved loven: Dersom det offentlige ikke tar sitt ansvar for kulturloven, må det få konsekvenser. 

Kulturlivet fortjener en etterrettelig prosess!

Nå står vi ved et veiskille. Regionreformen skal implementeres. Oppgaver skal overføres, og nye strukturer skal etableres.

LES MER | Teater-Norge ber Raja revurdere regionreformen

Norsk kulturforum håper at arbeidet med en revidert kulturlov ikke blir gjort som et forhastet venstrehåndsarbeid med eneste mål om å ha et lovverk i havn før Stortinget vedtar oppgavefordelingen. Det gagner ingen at en revidert kulturlov blir for hastig gjennomført – vi risikerer i verste tilfelle å nok en gang stå med et lovverk i hånden som det er umulig å slå i bordet med.

En god struktur mellom føringer og handlingsrom er viktig for at en kulturlov skal fungere. Norsk kulturforum har utarbeidet et forslag til en revidert kulturlov som vi mener ivaretar både nasjonale føringer og lokale og regionale forhold for det lokale kulturlivet.

Vi håper at vår nye kulturminister Abid Raja vil bruke vårt innspill og andre innkomne forslag og kommentarer i et grundig arbeid som til slutt fører frem til en kulturlov med gjennomslagskraft – en kulturlov som sikrer sektoren en solid plass i forvaltningen og blant andre sektorområder, og som gir handlingsrom og muligheter for å fremme kulturens kraft.

Dette synspunktet er publisert i samarbeid med Norsk kulturforum (NOKU).

Annonse
Annonse
Annonse